Kolleger hermer etter stammingen min, er det trakassering?

Er stamming vernet av loven?

Funksjonsnedsettelse er et av grunnlagene i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 første ledd, og trakassering på dette grunnlaget er forbudt etter § 13. Loven gir ikke en liste over hvilke diagnoser eller tilstander som regnes som funksjonsnedsettelse. Stamming påvirker hvordan en person kan kommunisere, og mange som stammer, kan regnes som vernet. Om det gjelder deg, avhenger av hvordan den virker i hverdagen din.

Loven verner i tillegg mot trakassering på grunn av antatte forhold. Hvis kollegene tror at du har en funksjonsnedsettelse, er du like vernet. Det samme gjelder tidligere og fremtidige forhold. Har du stammet mye som barn og ikke gjør det lenger, men kolleger fortsatt tuller med det, kan også det rammes.

Hva som regnes som trakassering

Definisjonen i § 13 andre ledd omfatter handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Å herme etter en stammende person er en handling som kan ha nettopp den virkningen. Du blir latterliggjort for en egenskap du ikke kan noe for, og som oftest synes mest når du er presset.

Å herme etter kan også ta andre former. Kolleger kan fullføre setningene dine på en nedlatende måte, himle med øynene, imitere deg når du ikke er til stede, eller sende lydklipp seg imellom. Det kan også være unnlatelser, for eksempel at du aldri får snakke ferdig i møter eller blir tatt av presentasjoner som alle andre får holde.

Ordene «formål eller virkning» betyr at det ikke trengs ond hensikt. Kollegene kan oppriktig tro at det er vennlig tull. Hvis det likevel virker nedverdigende for deg, kan terskelen være nådd.

Det betyr noe hvordan du har reagert

Loven krever ikke at du har sagt fra, men det er likevel praktisk. Mange som stammer, har lært seg å le av det for å komme seg gjennom ubehaget. Kollegene vet da ikke at det sårer. Hvis du sier fra og de fortsetter, blir det mye vanskeligere å forklare det som uskyldig tull.

Du trenger ikke argumentere utførlig. En setning er nok: «Jeg vil ikke at dere skal herme etter meg.» Skriv gjerne ned at du sa det og når. Du kan også ta det opp gjennom leder, så slipper du å konfrontere dem selv.

Arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver skal forebygge og søke å hindre trakassering (§ 13 sjette ledd). I tillegg skal arbeidet etter arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas, og femte ledd forbyr trakassering og annen utilbørlig opptreden. Du skal selv sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet får vite om det, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d.

Hvis du har behov for tilrettelegging, for eksempel mer tid til å presentere eller muligheten til å velge skriftlig i stedet for muntlig i enkelte situasjoner, er det en egen sak etter reglene om individuell tilrettelegging. Det er uavhengig av om kollegene hermer.

Når arbeidsgiver har fått beskjed, forventes det at hun tar saken på alvor. I praksis kan det bety en samtale med kollegene, en felles gjennomgang av hvordan de snakker sammen, og oppfølging etterpå. Gjengjeldelse mot den som har sagt fra, er forbudt (§ 14).

Slik kan du tenke om grensen mellom tull og krenkelse

Det finnes en praktisk test. Ville de gjort det samme mot en kollega som ikke stammet, og hadde det vært like morsomt for dem hvis rollene var byttet om? Hvis svaret er at det bare er morsomt fordi det handler om stamming, peker det mot at det er funksjonsnedsettelsen som er gjenstand for latteren. Da er det ikke tilfeldig tull, men oppførsel knyttet til et vernet grunnlag.

Det hjelper heller ikke å si at de «aldri ville såre». Ordene «formål eller virkning» i loven gjør at hensikten ikke trenger å bevises for at virkningen skal telle.

Hvis oppførselen ikke stanser

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak, og i et arbeidsforhold kan den også avgjøre et krav om oppreisning. Rett til muntlig forhandling har du hvis du krever oppreisning. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake. Under nemndas behandling kan du ikke samtidig føre saken for tingretten (diskrimineringsombudsloven § 17).

Du kan også gå via domstolene. Likestillings- og diskrimineringsloven § 38 gir den som er behandlet i strid med kapittel 2 rett til oppreisning og erstatning, med unntak for brudd på arbeidsgivers forebyggingsplikt i § 13 sjette ledd.

Kort oppsummert

• Å herme etter stammingen din kan være trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse etter § 13, hvis det virker krenkende, nedverdigende eller ydmykende.
• Det er nok at oppførselen virker slik. Kollegene trenger ikke å ha ment å såre.
• Arbeidsgiver skal forebygge og søke å hindre trakasseringen, og du skal si fra til arbeidsgiver eller verneombud.
• Du er beskyttet mot gjengjeldelse, og du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda.