Kan jeg klage på saksbehandlingen selv om det ikke er fattet vedtak?

Når det ikke finnes et vedtak å klage på

Den vanlige klageretten i forvaltningen gjelder enkeltvedtak. Det følger av forvaltningsloven § 28. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som bestemmer rettigheter eller plikter for deg, for eksempel et vedtak om hjelpetiltak eller et avslag på en søknad.

Mye av det barnevernstjenesten gjør, er ikke vedtak. Det gjelder blant annet:

• hvordan en undersøkelse legges opp og hvor lang tid den tar
• om saksbehandleren svarer på e-post og telefon
• hva som skrives i journalen etter et møte
• hvordan barnevernet følger opp et barn som bor i fosterhjem
• tonen i samtaler og møter

Er du misfornøyd med slike forhold, har du ingen klagefrist å forholde deg til, og det finnes ingen klageinstans som kan omgjøre noe. Likevel er det ikke slik at du står uten muligheter.

Klage på saksbehandlingen i barnevernet til statsforvalteren

Statsforvalteren har to roller overfor barnevernet. Den ene er klageinstans for barnevernstjenestens vedtak. Den andre er tilsynsmyndighet. Etter barnevernsloven § 17-3 skal statsforvalteren føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter kapittel 1 til 15 i loven.

Det er denne tilsynsrollen du bruker når du klager på saksbehandlingen uten at det foreligger et vedtak. Mange kaller det en tilsynsklage. Statsforvalterne beskriver selv at de behandler klager på barnevernstjenestens saksbehandling og tar stilling til om tjenesten har arbeidet etter barnevernsloven og forvaltningsloven.

Pliktene statsforvalteren kan vurdere, står i loven. Noen eksempler:

• Barnevernstjenesten skal gjennomgå en bekymringsmelding innen en uke (§ 2-1).
• En undersøkelse skal være avsluttet senest tre måneder etter denne uken. I særlige tilfeller kan tiden utvides til seks måneder totalt (§ 2-2).
• Saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige (§ 1-7).
• Barnet har rett til å medvirke og til å bli hørt (§ 1-4).
• I saker om enkeltvedtak skal du få et foreløpig svar hvis en henvendelse ikke kan besvares innen en måned (forvaltningsloven § 11 a).

Misnøye med personkjemi eller at du er uenig i en faglig vurdering, er vanskeligere å nå frem med. Statsforvalteren ser på om loven er fulgt og om arbeidet er forsvarlig. Den vurderer ikke om du og saksbehandleren har en god relasjon.

Hva statsforvalteren gjør med henvendelsen

Statsforvalteren vurderer først hva henvendelsen gjelder, og bestemmer selv hvordan den skal følges opp. Noen ganger opprettes en tilsynssak om den konkrete saken din. Da kan statsforvalteren kreve opplysninger og dokumenter fra kommunen, uten hinder av taushetsplikten (§ 17-4). Andre ganger brukes opplysningene i det mer generelle tilsynet med kommunen.

En tilsynssak ender med en skriftlig vurdering av om barnevernstjenesten har brutt loven. Ved lovbrudd kan statsforvalteren gi kommunen pålegg om å rette forholdet, etter kommuneloven § 30-4. Bryter kommunen fristene for gjennomgang av meldinger eller for undersøkelser, kan statsforvalteren også ilegge kommunen mulkt etter § 17-6.

Statsforvalteren treffer ikke vedtak i saken din på vegne av barnevernet, og en tilsynssak gir ikke erstatning. Hvordan statsforvalteren arbeider med selve tilsynet, og hva utfallet kan bety for deg, er forklart nærmere i en egen guide om tilsynsklager.

Slik skriver du henvendelsen

Loven stiller ingen formkrav. En god henvendelse gjør det likevel lettere for statsforvalteren å se hva saken gjelder. Skriv kort hva som har skjedd, med datoer. Si hvilke plikter du mener barnevernstjenesten ikke har oppfylt, og legg ved e-poster, brev eller notater som viser det.

Skriv også hva du ønsker. Det kan være at kommunen må svare på henvendelser, at en undersøkelse blir avsluttet, eller at statsforvalteren vurderer om saken er håndtert forsvarlig. Flere statsforvaltere ber voksne om å bruke det digitale skjemaet «Melding til Statsforvalteren».

Det kan være lurt å ta opp problemet med barnevernstjenesten eller lederen der først. Det er ikke et krav, men noen ganger løses saken raskere på den måten, og statsforvalteren vil uansett ofte be kommunen svare på det du har skrevet.

Når en annen vei passer bedre

Gjelder misnøyen et vedtak, for eksempel et avslag på hjelpetiltak, bør du heller bruke den vanlige klagen til statsforvalteren. Fristen er da tre uker, og statsforvalteren kan endre vedtaket.

Har barnevernstjenesten nektet deg innsyn i dokumenter, er også det en avgjørelse du kan klage på etter forvaltningsloven § 21. Er du misfornøyd med hvordan statsforvalteren har behandlet henvendelsen din, kan du klage til Sivilombudet. Fristen er ett år.

Kort oppsummert

• Du kan klage på saksbehandlingen i barnevernet til statsforvalteren selv om det ikke er fattet vedtak.
• Henvendelsen behandles i statsforvalterens rolle som tilsynsmyndighet etter barnevernsloven § 17-3.
• Statsforvalteren vurderer om loven er brutt, for eksempel frister, svarplikt og forsvarlighet.
• Utfallet er en vurdering og eventuelt pålegg til kommunen, ikke et nytt vedtak i saken din.
• Gjelder klagen et vedtak, er den vanlige klagen innen tre uker den riktige veien.