Kan jeg klage om et produkt reklameres med falske «kun få igjen»?
Ja, falske «kun få igjen»-varsler som skal presse deg til å kjøpe raskt, kan rammes av forbudet mot villedende handlinger i markedsføringsloven § 7. Er varselet ikke reelt, men et fast element i nettbutikkens design uavhengig av faktisk lagerbeholdning, kan du klage til Forbrukertilsynet. Slike knapphetsvarsler er en kjent form for presstriks i netthandel, laget for å få deg til å bestille før du har tenkt deg om.
«Kun 2 igjen på lager» har fått tusenvis av nordmenn til å trykke «kjøp nå» litt raskere enn de egentlig ønsket. Problemet er at teksten på mange nettsider ikke har noe med det faktiske lagerantallet å gjøre, den er der for å skape hastverk, ikke for å informere deg.
Hva et ekte knapphetsvarsel skal bygge på
Et lovlig knapphetsvarsel skal gjenspeile en reell situasjon: at det faktisk er få eksemplarer igjen av et produkt, basert på selgerens faktiske lagerbeholdning på det tidspunktet du ser siden. Endrer antallet seg naturlig etter hvert som andre kunder kjøper varen, og varselet forsvinner når varen er utsolgt eller påfylt, er det trolig et reelt varsel. Vises derimot det samme lave tallet konstant, uke etter uke, uavhengig av hvor mange som faktisk har handlet, er det ikke lenger en beskrivelse av virkeligheten, men et fast designtriks. Det samme gjelder varsler knyttet til antall solgte enheter «i dag» eller «denne timen», dersom tallet aldri nullstilles eller endrer seg i takt med klokken.
Markedsføringsloven § 7 og falske hastverksbudskap
Markedsføringsloven § 7 forbyr villedende handlinger, blant annet uriktige opplysninger som er egnet til å påvirke en kjøpsbeslutning. Et knapphetsvarsel som ikke bygger på faktisk lagerstatus, er nettopp en uriktig opplysning konstruert for å presse deg til å handle raskere enn du ellers ville gjort, uten tid til å sammenligne priser eller områdegjøre om du egentlig trenger produktet. Denne typen presstriks omtales gjerne som «mørke mønstre» i nettbutikker (designgrep som utnytter psykologiske mekanismer for å styre kjøpsatferd), og falske knapphetsvarsler er blant de mest utbredte variantene. Fellesnevneren for slike mønstre er at de flytter beslutningen bort fra en vurdering av produktet, og over på en følelse av at tiden holder på å renne ut.
Hvordan du kan avsløre et falskt varsel
Følg med på om tallet i varselet endrer seg over tid, eller om det ligger fast på nøyaktig samme nivå hver gang du besøker siden, uavhengig av tid på døgnet eller hvor lenge siden det er du sist sjekket. Prøv gjerne å besøke produktsiden fra en annen enhet eller i inkognitomodus, for å se om varselet fortsatt viser samme tall som sist. Er tallet identisk over lang tid, tross at produktet fortsatt er tilgjengelig for kjøp, er det en sterk indikasjon på at varselet ikke gjenspeiler noe reelt. Legg også merke til om tallet plutselig hopper opp igjen etter at du har lagt varen i handlekurven, noe som kan tyde på at varselet er knyttet til hva som ligger i kurven din snarere enn til reell lagerbeholdning.
Slik klager du, og hva Forbrukertilsynet kan gjøre
Har du dokumentasjon, for eksempel skjermbilder tatt med noen dagers mellomrom som viser at «kun 2 igjen» aldri endrer seg, kan du sende en klage til Forbrukertilsynet. Tilsynet kan undersøke praksisen og pålegge nettbutikken å fjerne eller korrigere varselet dersom det viser seg å være konstruert. En klage gir deg ikke personlig kompensasjon for et kjøp du allerede har gjort under press fra varselet, men den bidrar til at praksisen endres for fremtidige kunder. Nevn gjerne i klagen både produktsiden det gjelder og datoene du tok skjermbildene, slik at saksbehandleren enkelt kan følge samme lenke og se om mønsteret fortsatt pågår.
Andre vanlige presstriks i nettbutikker
Falske nedtellingsklokker som starter på nytt hver gang du laster siden på nytt, er et nært beslektet triks, det samme gjelder popup-varsler om at «12 andre ser på dette produktet nå» uten at tallet noen gang endrer seg reelt. Alle disse variantene har til felles at de skal skape en følelse av hastverk som ikke har rot i faktiske forhold, og alle kan i prinsippet rammes av det samme forbudet mot villedende handlinger dersom du kan dokumentere at de ikke bygger på reelle tall.
Hastverk gjør at du bruker mindre tid på å sammenligne priser, lese vilkår eller vurdere om du egentlig trenger produktet. Et varsel om at noe snart er utsolgt, spiller på frykten for å gå glipp av noe, en velkjent mekanisme i markedsføring som fungerer uavhengig av om varselet er sant eller ikke. Nettopp fordi mekanismen er så effektiv selv når den er falsk, er det ekstra viktig at loven stiller krav til at slike opplysninger faktisk stemmer, i stedet for å overlate det til den enkelte forbruker å gjennomskue hvert eneste triks selv.
Hva du kan gjøre for å unngå å bli presset
Den enkleste beskyttelsen er å legge inn en pause før du fullfører et kjøp du føler deg presset til å gjøre raskt. Lukk fanen, vent noen minutter eller til neste dag, og sjekk om varselet fortsatt viser samme «kun få igjen» når du åpner siden på nytt. Er produktet fortsatt tilgjengelig etter flere dager til tross for gjentatte «snart utsolgt»-varsler, har du et konkret eksempel å vise til dersom du velger å klage.
Kort oppsummert
Et knapphetsvarsel skal bygge på faktisk lagerbeholdning, ikke være et fast designtriks. Viser varselet samme tall over lang tid uavhengig av faktisk salg, kan det rammes av forbudet mot villedende handlinger i markedsføringsloven § 7, og du kan klage til Forbrukertilsynet med skjermbilder som dokumentasjon.