Er det villedende å love ingen bindingstid når det egentlig er det?
Ja. Markedsfører et selskap en avtale som «ingen bindingstid», mens avtalevilkårene i realiteten inneholder en bindingsperiode med bruddgebyr, er dette en uriktig opplysning om et sentralt avtalevilkår. Det rammes av forbudet mot villedende handlinger i markedsføringsloven § 7, og vilkåret kan i tillegg være urimelig etter avtaleloven § 36.
Bindingstid er perioden du er forpliktet til å bli hos leverandøren før du kan si opp avtalen uten ekstra kostnad. Lover markedsføringen «ingen bindingstid», men avtalevilkårene likevel binder deg i for eksempel tolv måneder med bruddgebyr ved oppsigelse, er det en direkte motsigelse mellom det du ble lovet og det du faktisk signerte. En slik uriktig opplysning om et sentralt avtalevilkår rammes av forbudet mot villedende handlinger i markedsføringsloven § 7.
Bindingstid er et av de vilkårene loven beskytter mest
Markedsføringsloven § 7 regner opp flere kategorier opplysninger som er særlig beskyttet mot villedning, blant annet opplysninger om avtalevilkårene og forbrukerens rettigheter. Bindingstid hører hjemme her, fordi den direkte påvirker hvor fritt du står til å bytte leverandør senere. En forbruker som tror avtalen er uforpliktende, tar en annen beslutning enn en forbruker som vet at hun binder seg i et år.
Det er ikke bare direkte løgn som rammes. Formuleringer som skaper et feilaktig helhetsinntrykk — for eksempel «fleksibel avtale» eller «avslutt når du vil» brukt om en avtale med reelt bruddgebyr — kan være like villedende som en direkte påstand om «ingen bindingstid», fordi loven ser på hvordan en gjennomsnittsforbruker vil oppfatte formuleringen.
Skjult i det small print teller ikke som opplyst
Enkelte selskaper markedsfører «ingen bindingstid» stort i annonsen, mens den reelle bindingstiden står omtalt lenger nede i avtalevilkårene i liten skrift. Dette løser ikke problemet. Hovedbudskapet i markedsføringen skaper forventningen forbrukeren handler ut fra, og en motstridende opplysning gjemt i det juridiske finskriften endrer ikke det helhetsinntrykket som allerede er skapt. Et slikt avvik kan også utgjøre en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8, fordi opplysningen om bindingstiden er vesentlig for kjøpsbeslutningen og burde vært gitt tydelig, ikke gjemt bort.
Dette kan du gjøre hvis du er bundet av noe du ikke ble fortalt
Ta vare på annonsen, e-posten eller skjermbildet der «ingen bindingstid» ble lovet, med dato. Sammenlign dette med det som faktisk står i avtalevilkårene du signerte eller godtok. Er avviket tydelig, har du to spor å forfølge samtidig: du kan klage til Forbrukertilsynet over selve markedsføringen, og du kan overfor selgeren argumentere for at bindingsklausulen ikke kan gjøres gjeldende fordi den ble skjult bak en direkte motstridende hovedpåstand.
Avtaleloven som ekstra verktøy
Utover markedsføringsloven kan avtaleloven § 36 være relevant. Bestemmelsen åpner for at en avtale, eller enkeltvilkår i den, kan settes helt eller delvis til side dersom det vil være urimelig å gjøre den gjeldende. Et bindingsvilkår som direkte motsier det forbrukeren ble forespeilet i markedsføringen før avtaleinngåelsen, er et sterkt argument for at nettopp dette vilkåret er urimelig å håndheve overfor akkurat denne forbrukeren. De to reglene utfyller hverandre: markedsføringsloven rammer selve villedningen, avtaleloven kan gi deg et grunnlag for å slippe unna det urimelige vilkåret i din konkrete avtale.
Forskjellen på bindingstid og oppsigelsestid
Det er lett å blande sammen bindingstid og oppsigelsestid, og useriøse selgere utnytter noen ganger nettopp denne forvirringen. Oppsigelsestid er varselfristen du må gi før avtalen avsluttes, og gjelder normalt uavhengig av bindingstid. Bindingstid er derimot en periode hvor du overhodet ikke kan si opp uten å betale bruddgebyr eller resterende del av en rabattert pris. En selger som sier «du kan si opp når du vil» tenker kanskje på oppsigelsestiden, mens bindingstiden i realiteten hindrer deg i å slippe unna økonomisk. Denne distinksjonen bør du alltid sjekke i avtalevilkårene, ikke bare i salgsteksten.
Hvor du melder fra
Forbrukertilsynet håndhever markedsføringsloven og kan pålegge selskaper å rette opp villedende markedsføring om bindingstid. Gjelder saken din egen avtale og du ønsker hjelp til å komme deg ut av den, kan Forbrukerrådet bistå med veiledning og eventuelt mekling mot leverandøren.
Bransjer der løftet går igjen
Mobilabonnement, strømavtaler og treningssenterabonnement er blant avtaletypene der «ingen bindingstid» oftest brukes som salgsargument, nettopp fordi fravær av binding er noe mange forbrukere aktivt leter etter før de velger leverandør. Samtidig er dette bransjer med sterk konkurranse om nye kunder, noe som gir et press mot å love mer i markedsføringen enn det avtalevilkårene faktisk holder. En praktisk konsekvens er at du bør lese hele avtaleteksten før du takker ja, uansett hvor tydelig «ingen bindingstid» står i selve annonsen — særlig i bransjer der løftet er vanlig å bruke som lokkemiddel.
Kan selgeren skylde på en «kampanjeperiode» i etterkant
Enkelte selskaper forsøker å forklare avviket med at «ingen bindingstid» bare gjaldt en kort innledende kampanjeperiode, og at ordinær bindingstid trer i kraft etterpå. Er dette forbeholdet ikke kommunisert like tydelig som selve hovedpåstanden i markedsføringen, endrer det ikke vurderingen: forbrukeren dannet seg oppfatningen ut fra det som faktisk sto tydeligst, og et etterpåklokt forbehold kan ikke reparere et helhetsinntrykk som allerede er skapt før avtalen ble inngått.
Kort oppsummert
Å love «ingen bindingstid» når avtalen i realiteten binder deg, er en villedende opplysning om et sentralt avtalevilkår etter markedsføringsloven § 7. Sjekk alltid de fullstendige avtalevilkårene mot det som loves i markedsføringen, ta vare på dokumentasjon på avviket, og vurder om avtaleloven § 36 kan brukes for å sette selve bindingsklausulen til side.