Klage etter fristen: når saken likevel kan behandles
En klage etter fristen på et vedtak fra barnevernet kan likevel tas under behandling hvis du ikke kan lastes for forsinkelsen, eller hvis det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Er det gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet, kan klagen ikke tas opp som klagesak. Du bør alltid skrive i klagen hvorfor den kommer etter fristen, og legge ved dokumentasjon. Barnevernstjenesten og statsforvalteren avgjør om klagen tas opp.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Klage etter fristen i barnevernet: når den likevel kan behandles
Klagefristen er tre uker fra underretningen om vedtaket kom frem til deg (forvaltningsloven § 29). Klagen skal normalt avvises hvis fristen er oversittet. Forvaltningsloven § 31 gjør et unntak. Selv om du har oversittet fristen, kan klagen tas under behandling i to tilfeller:
- du eller din fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller for å ha drøyd med å klage etterpå
- det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
Unntaket gjelder også for klager på barnevernets vedtak, siden forvaltningsloven gjelder for barnevernet etter barnevernsloven § 12-1. Hvem som avgjør, er det organet som behandler klagen. Det er først barnevernstjenesten, som skal avvise eller gå videre med den, og deretter statsforvalteren.
Ordene i § 31 gir et skjønn. Det finnes ingen liste over hva som er akseptable grunner, så vurderingen gjøres ut fra hva som faktisk skjedde i din sak.
Hva «ikke kan lastes» betyr i praksis
Første alternativ handler om skyld. Det er ikke nok at du var travel eller glemte fristen. Spørsmålet er om du faktisk kunne ha klaget i tide, og om du reagerte raskt da du oppdaget forsinkelsen.
Dette kan tale for at du ikke kan lastes:
- Du var innlagt på sykehus, eller var for syk til å ta stilling til brevet, og kan dokumentere det.
- Vedtaket kom ikke frem til deg i tide, for eksempel fordi det ble sendt til feil adresse eller lå ubemerket i en digital postkasse du ikke var varslet om.
- Underretningen manglet opplysning om klagefrist eller klageinstans. Etter forvaltningsloven § 27 skal slik informasjon stå i underretningen om vedtaket. Mangler den, kan det være grunn til å si at du ikke kan lastes.
- Du leverte klagen i tide til posten eller til en person som kunne ta imot den, men den kom aldri frem, og du sendte den på nytt så snart du oppdaget det (forvaltningsloven § 30).
Det du må vise, er også at du ikke ventet unødvendig etter at hindringen var borte. Loven nevner at du ikke må ha drøyd med å klage etterpå.
Når særlige grunner gjør det rimelig å ta klagen
Det andre alternativet er bredere. Selv om du kan lastes for forsinkelsen, kan klagen tas under behandling hvis det av særlige grunner er rimelig at den blir prøvd.
Loven lister ikke opp hva som teller. I en slik skjønnsvurdering kan det legges vekt på hvor inngripende vedtaket er for barnet og familien, om vedtaket ser ut til å være klart uriktig, og hvor stor forsinkelsen er. Ved vurderingen skal det også legges vekt på om en endring av vedtaket kan skade eller gi ulempe for andre. Er det for eksempel flere parter i saken, vil hensynet til dem telle med.
Unntaket er ment for unntakstilfeller, og du bør ikke regne med at det bærer en sak der du rett og slett ikke rakk det.
Tidsgrensen på ett år
Selv om begge alternativene skulle være oppfylt, er det en ytre grense. Er det gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet, kan klagen ikke tas under behandling som klagesak. Dette er en absolutt grense, og unntakene i første ledd hjelper ikke.
Tidsgrensen gjør at du ikke bør vente med å undersøke mulighetene. Har du først oppdaget at du har oversittet fristen, er det bare å klage så fort som mulig.
Slik skriver du en klage etter fristen
Skriv klagen som en vanlig klage. Den skal nevne vedtaket og hvilken endring du ønsker (forvaltningsloven § 32). Legg til et eget avsnitt der du forklarer:
- når du fikk vedtaket, eller når du fikk vite om det
- hvorfor du ikke klaget innen tre uker
- når hindringen opphørte, og hva du gjorde etterpå.
Legg ved dokumentasjon, for eksempel legeerklæring, innleggelsespapirer eller utskrift som viser når posten kom.
Barnevernstjenesten vurderer først om klagen kan tas under behandling. Gjør den det ikke, skal den avvise klagen. Du kan da be statsforvalteren om å vurdere avvisningen, siden klageinstansen ikke er bundet av underinstansens vurdering av vilkårene (forvaltningsloven § 34).
Sunniva og vedtaket som ble borte
Sunniva Lie har en datter på 14, Maja, som hadde støttekontakt. 3. mars sendte barnevernstjenesten et vedtak om at støttekontakten opphørte. Brevet lå i en digital postkasse. Sunniva var ikke klar over at hun hadde fått post der, og hadde ikke fått noen SMS-varsling. Hun fikk vite om vedtaket da Maja fortalte at støttekontakten ikke hadde kommet 20. april, nesten sju uker senere.
Sunniva klaget samme uke. Hun skrev at hun først hadde fått vite om vedtaket 20. april, vedla en skjermdump som viste at varslingen aldri var aktivert, og viste til at vedtaket ikke opplyste om klagefrist og klageinstans. Barnevernstjenesten vurderte at hun ikke kunne lastes for forsinkelsen, og tok klagen under behandling.
Kort oppsummert
- Klage etter fristen kan tas under behandling hvis du ikke kan lastes for forsinkelsen, eller hvis det av særlige grunner er rimelig (forvaltningsloven § 31).
- Er det gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet, kan klagen ikke tas opp som klagesak.
- Skriv hvorfor du klager for sent, og legg ved dokumentasjon.
- Klag så snart du oppdager forsinkelsen, og ikke vent.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.