Kjøp og salg på auksjon: bud, salær og klage

Hovedreglene for kjøp og salg på auksjon

En auksjon er en kjøpsavtale med en spesiell måte å fastsette prisen på. Rammen er vanlig avtale- og kjøpsrett, og reglene for auksjon er derfor en blanding av generelle regler og det som står i auksjonsvilkårene du godtar når du registrerer deg eller byr. Vilkårene er ofte lange, og de bestemmer mer enn mange tror: salærets størrelse, fraktfrister, hvem som bærer risikoen for gjenstanden og når den må hentes.

Under finner du hovedreglene for det som oftest går galt: når budet binder deg, hva som kan kreves i tillegg til tilslaget, om du kan angre, hva du gjør når gjenstanden ikke er som beskrevet, hva som skjer når vinneren ikke betaler, og hvilke rettigheter du har når du selv leverer inn noe til salg.

Bud og tilslag: slik blir avtalen til

Et bud er et tilbud om å kjøpe til en bestemt pris. Auksjonarius eller nettsiden aksepterer det høyeste budet når auksjonen er over, eller når hammeren faller i en auksjon i sal. Det kalles tilslag. Reglene i avtaleloven om hvordan avtaler blir til gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtalen eller av handelsbruk. Auksjonsvilkårene og vanlig praksis på auksjoner går derfor foran. Hvor lenge budet binder deg, og om du kan trekke det tilbake, står som regel der. Les derfor vilkårene før du byr, og ta et skjermbilde av dem og av oppføringen hvis du er usikker.

Fra tilslaget kan du ikke bare bestemme deg for noe annet. Etter avtaleloven § 7 virker en tilbakekalling bare hvis den kommer frem før eller samtidig med at mottakeren får vite om tilbudet. For et bud som allerede er registrert, er det derfor for sent. Unntak finnes: tastefeil, falske bud fra selgerens side og angrerett kan gi deg en vei ut.

Henrik Solheim byr 12 000 kroner på en lenestol i en nettauksjon. Ingen byr over, og han får tilslaget når auksjonen stenger. Allerede da skylder han 12 000 kroner, pluss det som står i vilkårene om salær og frakt.

Salær og tillegg: dette må være opplyst før du byr

Kjøpersalær er et tillegg auksjonshuset tar på toppen av tilslagsprisen. Salær er ikke ulovlig, men det må inngå i avtalen. Som hovedregel er du bundet av salæret når det står i auksjonsvilkårene som gjaldt da du la inn budet, og du kunne lese dem.

Er auksjonshuset en næringsdrivende og du handler som forbruker på nett, stiller loven strengere krav. Før avtalen inngås skal du få opplyst den samlede prisen med avgifter og eventuelle tilleggskostnader. Er tilleggskostnader ikke opplyst, skal forbrukeren ikke bære dem, ifølge angrerettloven § 8 og § 9. Markedsføringsloven § 8 har en tilsvarende regel mot å utelate vesentlige prisopplysninger.

I eksempelet over kan vilkårene si at kjøper betaler 20 prosent salær. Da blir regningen til Henrik 12 000 pluss 2 400, altså 14 400 kroner, før frakt. Sto salæret bare i en fotnote han aldri så, eller ble det først nevnt på fakturaen, har han et godt argument for at tillegget ikke kan kreves.

Angrerett på auksjon: hva som gjelder for offentlig auksjon og nettauksjon

Angreretten gjelder ikke for «varer eller tjenester som er inngått ved offentlig auksjon», jf. angrerettloven § 22 bokstav l. Loven definerer offentlig auksjon i § 5 bokstav h som et salg hvor en næringsdrivende tilbyr varene, forbrukeren er til stede eller har mulighet til å være til stede, budprosedyren er åpen og ledes av en auksjonarius, og budgiveren som får tilslaget, må kjøpe.

En vanlig nettauksjon, der du byr via en nettside i løpet av noen dager, regnes normalt ikke som offentlig auksjon. Har du kjøpt av en næringsdrivende på nett, kan du derfor ha 14 dagers angrerett fra du fikk varen. Auksjoner som holdes i sal og samtidig sendes på nett, kan stille seg annerledes. Kjøper du fra en privatperson, er det ingen angrerett, siden angrerettloven gjelder salg fra næringsdrivende.

Mangler ved det du har vunnet

Kjøper du som forbruker av en næringsdrivende, gjelder forbrukerkjøpsloven. Det gjelder også når auksjonshuset selger for en privatperson, for loven regner et salg som forbrukerkjøp når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Auksjonshuset svarer da sammen med selgeren, med mindre du klart ble gjort oppmerksom på at det bare var mellommann (§ 1).

Katalogtekst og beskrivelse regnes som opplysninger om tingen. Stemmer ikke gjenstanden med dem, har den en mangel. For brukte ting solgt på auksjon der du kunne vært til stede, kan du imidlertid ikke kreve prisavslag, slik § 31 sier. Unntaket nevner ikke heving eller erstatning. Du må dessuten reklamere innen rimelig tid, og fristen er aldri kortere enn to måneder fra du oppdaget mangelen.

Mellom to privatpersoner gjelder kjøpsloven. Også der foreligger det en mangel dersom tingen ikke stemmer med opplysninger selgeren ga, selv om den er solgt «som den er».

Marte Karlsen får tilslag på et ur som er beskrevet som «fungerende, med original urverk» i katalogen, for 9 500 kroner. Urmakeren finner at verket er byttet ut. Beskrivelsen var en opplysning om tingen, og den stemte ikke. Marte skriver til huset og selgeren innen noen uker, legger ved urmakerens vurdering og krever å heve kjøpet. Ordlyden i katalogen er det viktigste beviset, så hun lagrer en kopi av oppføringen før den endres.

Når vinneren ikke betaler

Tilslaget binder begge parter. Betaler du ikke, kan selgeren kreve at du oppfyller kjøpet, heve det når bruddet er vesentlig, og kreve rente og erstatning. Ofte selges gjenstanden på nytt, og du må da dekke et eventuelt prisfall og kostnadene. I tillegg kan auksjonshuset ha vilkår som stenger deg ute fra senere auksjoner. Sier du fra tidlig om en feil eller et reelt hinder, står du sterkere enn om du bare lar fakturaen ligge.

Hvis du selger gjennom et auksjonshus

Leverer du gjenstander til salg, blir auksjonshuset normalt din kommisjonær. Det betyr at huset selger i eget navn, men for din regning (kommisjonsloven § 4). Huset skal ivareta dine interesser, følge dine instrukser og gi deg oppgjør. Du skal få det huset har oppnådd ved salget, fratrukket avtalt provisjon og utlegg, og et estimat i oversendelsen er ikke det samme som en minstepris. Har du avtalt en minstepris skriftlig, står du sterkere hvis huset selger billigere enn avtalt. Du må da reagere uten ugrunnet opphold når du får vite hvordan huset har handlet. Setter du en minstepris, kan huset ikke selge under den uten å ta stilling til det sammen med deg. Selger det likevel billigere, kan du kreve erstatning.

Hvis du vil klage

Er kjøpet gjort med en næringsdrivende, går veien normalt via en skriftlig reklamasjon til selgeren og deretter Forbrukertilsynet. Det er Forbrukertilsynet som mekler, og saken kan så bringes inn for Forbrukerklageutvalget innen en måned etter at meklingen er avsluttet. Ta med reklamasjonen, katalogteksten, tilslagsbekreftelsen og eventuelle ekspertvurderinger når du klager. Er motparten en privatperson, er forliksrådet den vanlige veien videre.

Kort oppsummert

• Tilslaget gjør budet til en avtale. Vilkårene styrer detaljene, og loven setter grenser.
• Salær må være opplyst før du byr. Uopplyste tillegg skal en forbruker som handler på nett, ikke bære.
• Angreretten faller bort ved offentlig auksjon etter angrerettloven § 22 bokstav l, men en vanlig nettauksjon regnes normalt ikke som det.
• Mangel kan du gjøre gjeldende også på auksjon, men retten til prisavslag er begrenset for brukte ting.
• Ved kjøp og salg på auksjon er den som selger gjennom et auksjonshus, kommittent og kan kreve at huset følger instruksene.