Må strømselskapet opplyse om alle vilkårene i avtalen?

Hva som regnes som vesentlig informasjon

Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser av informasjon som forbrukeren trenger for å ta en informert økonomisk beslutning, og som kan påvirke om du velger å inngå avtalen. For en strømavtale betyr dette i praksis at leverandøren må gi deg opplysninger om bindingstid, hva som skjer dersom du bryter avtalen før tiden, hvordan prisen fastsettes og endres, og hvilke gebyrer som kan komme i tillegg til selve kraftprisen. Det er ikke tilstrekkelig at informasjonen finnes et sted i et lenket dokument dersom den som fremheves i selve salgstilbudet gir et ufullstendig eller misvisende bilde av hva du faktisk binder deg til.

Loven skiller mellom informasjon som er så sentral at den alltid må gis aktivt, og informasjon som kan formidles gjennom en lenke eller et vedlegg fordi den er av mer utfyllende karakter. Bindingstid og bruddgebyr hører til den første kategorien: dette er opplysninger de fleste forbrukere ville vurdert som avgjørende for om de i det hele tatt vil inngå avtalen.

Villedende utelatelse trenger ikke være en direkte løgn

Forskjellen mellom § 8 og de rene forbudene mot uriktige påstander er at § 8 rammer det som ikke blir sagt, men som burde vært sagt. Et strømselskap som korrekt oppgir prisen per kilowattime, men utelater at avtalen har tolv måneders bindingstid med et betydelig bruddgebyr, kan likevel bryte loven, fordi den manglende opplysningen er egnet til å påvirke valget ditt. Loven ser på helheten i hva en alminnelig forbruker sitter igjen med av forståelse etter å ha lest tilbudet, ikke bare om hver enkelt setning i teksten er teknisk korrekt.

Det er heller ikke noe krav om at selskapet må ha hatt til hensikt å villede deg. Selv en utelatelse som skyldes slurv eller dårlig utformede maler, kan rammes av bestemmelsen dersom resultatet er at du fikk et ufullstendig bilde av avtalen før du sa ja.

Typiske vilkår strømselskaper glemmer å nevne tydelig

I praksis er det gjerne bindingstid, vilkår for automatisk fornyelse, og gebyrer knyttet til papirfaktura eller betalingspåminnelser som havner i finskriften eller i lenkede vilkår i stedet for i selve tilbudet. Også hvordan prisen faktisk beregnes, for eksempel om det er ren spotpris med påslag eller en fastprismodell, bør fremgå klart, siden dette har stor betydning for hvor forutsigbar den månedlige regningen din blir. Et annet vanlig eksempel er manglende informasjon om hva som skjer når en tidsbegrenset avtale løper ut: går den automatisk over til en dyrere løpende avtale, eller opphører leveransen?

Slik sjekker du om avtalen din har fått med det som kreves

Gå gjennom tilbudet eller ordrebekreftelsen du fikk før du takket ja, og se om følgende faktisk står der i klartekst: prismodell, bindingstid, oppsigelsesfrist, eventuelle gebyrer og hva som skjer dersom du vil avslutte avtalen før tiden. Mangler noe av dette, eller sto det bare i en lenke du aldri åpnet, har du et grunnlag for å ta kontakt med selskapet og vise til markedsføringsloven § 8. Vedvarer mangelen på tvers av mange kunder, er dette nettopp den typen sak Forbrukertilsynet fører tilsyn med overfor bransjen som helhet.

Finner du at et vesentlig vilkår manglet i det du fikk presentert før avtaleinngåelsen, kan du bruke dette som grunnlag både for å kreve endret praksis fra selskapet fremover og for å vurdere om du ønsker å tre ut av akkurat din avtale, gjerne i kombinasjon med et argument om at avtalen samtidig kan være urimelig etter avtaleloven § 36 dersom det utelatte vilkåret har fått en reell negativ konsekvens for deg som forbruker.

Forskjellen mellom nettselskapets og strømleverandørens opplysningsplikt

Det er lett å blande sammen nettselskapet, som eier ledningene og sørger for at strømmen fysisk kommer frem til boligen din, og strømleverandøren, som selger deg selve kraften og fastsetter prisen på den. Opplysningsplikten etter markedsføringsloven § 8 retter seg mot strømleverandøren som markedsfører og selger avtalen til deg. Nettleien fastsettes derimot av nettselskapet, som normalt er et regulert monopol i ditt område, og som du ikke kan velge bort uavhengig av hvilken strømleverandør du har avtale med. Et fullstendig tilbud fra en strømleverandør bør likevel gjøre det tydelig at nettleie kommer i tillegg til kraftprisen, slik at du ikke sitter igjen med et misvisende bilde av hva den totale strømregningen din faktisk blir. Mottar du et tilbud som utelukkende oppgir kraftprisen og ikke nevner nettleien i det hele tatt, bør du be strømleverandøren bekrefte at nettleien kommer i tillegg, slik at du kan legge sammen begge komponentene før du sammenligner avtalen med andre tilbud du har fått.

Kort oppsummert

Markedsføringsloven § 8 pålegger strømselskapet å gi deg vesentlig informasjon om avtalevilkårene, som bindingstid, prisstruktur og gebyrer, på en måte som faktisk når frem til deg før du sier ja. Informasjon gjemt i lenker eller finskrift holder ikke dersom hovedinntrykket av tilbudet blir ufullstendig. Finner du avvik mellom det du ble fortalt og det avtalen faktisk innebærer, bør du ta det opp med selskapet med henvisning til denne bestemmelsen.