Kan søsteren min flytte inn kjæresten i leiligheten vi eier sammen?

Hva sameigelova sier om bruken

Sameigelova gjelder når to eller flere eier noe sammen i andeler, og bare så langt dere ikke har avtalt noe annet. Etter § 3 har hver sameier rett til å bruke det som eies sammen til det det er ment for eller vanlig brukt til, og til annet som passer med tid og forhold. En leilighet er ment til å bo i. Begge dere har derfor rett til å bruke hele leiligheten, ikke bare et bestemt rom, med mindre dere har avtalt noe annet.

Loven nevner ikke kjærester, samboere eller gjester. Søsteren din kan altså ikke vise til en bestemmelse som gir henne rett til å ta inn en fast beboer, og du kan ikke vise til en som forbyr det. Spørsmålet blir om bruken ligger innenfor det § 3 dekker, og om den går ut over deg. Etter § 8 skal dessuten hver sameier fare pent med det som eies sammen.

Gjest, samboer eller leietaker

Et besøk i helgene er vanlig bruk, og det er normalt ikke noe du kan nekte. At kjæresten bor der fast uten å betale noe, ligger nærmere et samboerskap. Betaler han leie, har han fått bruksrett til husrom mot vederlag, og da gjelder husleieloven for avtalen mellom ham og søsteren din (husleieloven § 1-1). Loven trekker ingen skarp grense mellom disse tilfellene. Jo mer fast boforholdet er, og jo mer penger som skifter hender, desto lettere er det å si at en tredjeperson bruker noe dere eier sammen.

For overlating mot betaling gjelder § 4. Et flertall kan vedta bortleie, men ikke for mer enn ti år, og ikke for kortere tid hvis det fører til urimelig fortrengning av en sameier som trenger leiligheten selv. At noe blir overlatt til lån eller utnyttet på annen måte, regnes likt med bortleie. Eier dere halvparten hver og er uenige, avgjøres spørsmålet ved loddtrekning (§ 7). Den ene kan altså ikke bestemme alene.

Hvem betaler for det kjæresten bruker

Etter § 9 deles skatter, avgifter og andre faste eller nødvendige utgifter etter eierandelene. Det samme gjelder andre vanlige utgifter så langt alle sameierne har omtrent like stor nytte av dem. Kostnader utenom dette fordeles etter nytte. Strøm og vann er ikke nevnt i loven, men en økning som skyldes en ekstra beboer, kan du med god grunn si bør dekkes av den som har nytte av den, altså søsteren din og kjæresten.

Slitasje og skader er et eget tema. Etter § 8 skal sameieren fare pent med leiligheten. Går noe i stykker, er det søsteren din som har rett til å bruke leiligheten og som må svare overfor deg, ikke kjæresten.

Hva du kan kreve hvis dere ikke blir enige

Start med en skriftlig avtale. Den kan si hvor lenge kjæresten kan bo der, hvem som betaler økte utgifter, hva som gjelder hvis forholdet tar slutt, og at han flytter ut hvis søsteren din gjør det. Avtalen binder dere begge og er lett å vise til senere.

Blir dere ikke enige, har du noen veier videre:

• Bruksdeling. Etter sameigelova § 14 kan hver sameier kreve at utnyttingen blir delt og ordnet slik at han så langt mulig får bruke sin del for seg selv, når det trengs for en tjenlig utnytting. Kravet kan avgjøres med skjønn, og avgjørelsen gjelder i ti år hvis ikke noe kortere er fastsatt.
• Utløsning. Etter § 13 kan retten gi de andre rett til å løse ut en sameier som varig og trass i advarsler misbruker rådigheten sin til skade eller ulempe for en medeier. Terskelen er høy, og en kjæreste som bor der, er neppe nok alene.
• Oppløsning. Etter § 15 kan hver sameier med rimelig varsel kreve at sameiet oppløses, uten å måtte vise at noen har gjort noe galt. Kan leiligheten ikke deles uten skade, selges den gjennom namsmyndighetene, og en sameier har førerett til å få sitt bud godtatt under ellers like vilkår.

Oppløsning er siste utvei. Den setter en strek, men du risikerer å miste leiligheten, og dere sitter igjen med et salg dere kanskje ikke ønsket.

Hvis leiligheten er en eierseksjon

Eier dere en eierseksjon sammen, gjelder sameigelova mellom dere to, mens vedtektene og husordensreglene i eierseksjonssameiet gjelder i tillegg overfor de andre i bygget. Slike regler kan begrense bortleie og hvem som kan bo i en seksjon. Se hva som skiller eierseksjonssameie og tingsrettslig sameie.

Kort oppsummert

• Sameigelova nevner ikke kjærester, så grensen går etter hva som er bruk av leiligheten slik den er ment, og hva som er overlating til en tredjeperson.
• Betaler kjæresten leie, blir det utleie, og da kreves enighet eller et flertallsvedtak. Står dere likt, avgjør loddtrekning.
• Ekstra kostnader kan du kreve fordelt etter nytte (§ 9).
• Skriv ned en avtale om hvor lenge, hvem som betaler, og hva som skjer hvis forholdet tar slutt.
• Blir dere ikke enige, kan du kreve bruksdeling (§ 14) eller oppløsning (§ 15).