Kan jobben avslå tilrettelegging fordi det koster for mye?
Delvis. Kostnad kan være grunn til å avslå tilrettelegging, men bare som del av en samlet vurdering av om tiltaket er en uforholdsmessig byrde. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22 skal det særlig legges vekt på effekten av tiltaket, kostnadene og virksomhetens ressurser. Et dyrt tiltak kan være lovlig å avslå i en liten bedrift, men ikke i en stor, og et billig tiltak kan sjelden avslås på grunn av pris.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om kostnad
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneKostnad er nevnt som ett av tre momenter i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Retten til individuell tilrettelegging gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde, og i den vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Kostnaden blir derfor aldri vurdert alene. En arbeidsgiver kan ikke bare si «det blir for dyrt» og være ferdig. Det må settes opp mot hva tiltaket gjør for deg og hva virksomheten har å gå på. Denne sammenhengen er det som skiller en lovlig avgrensning fra et ulovlig avslag.
Loven nevner ikke offentlig støtte eller tilskudd blant momentene. Jeg kan derfor ikke si at arbeidsgiver må ta hensyn til slike ordninger i vurderingen, selv om det virker rimelig at en tilgjengelig støtte gjør byrden mindre i praksis.
Hvordan de tre momentene virker sammen
Effekten teller mest når den er stor. Et tiltak som gjør at du kan jobbe fullt ut i stedet for å bli sykmeldt eller miste jobben, veier tungt. Er effekten liten, tåler tiltaket lite kostnad.
Kostnadene må sees som den faktiske merutgiften. Et hjelpemiddel til 30 000 kroner som brukes i ti år, er noe annet enn en utgift som kommer hvert år. Utgifter som arbeidsgiver ville hatt uansett, for eksempel å bytte en gammel kontorstol, regnes ikke som merkostnad for tilretteleggingen.
Virksomhetens ressurser handler om økonomi, men også om størrelse og organisering. En stor kjede kan fordele kostnaden bedre enn en liten kafé. En kommune med mange ansatte kan flytte oppgaver internt på en måte som en bedrift med to ansatte ikke kan.
Små og store virksomheter
Samme tiltak kan gi ulikt svar etter hvor det skal gjennomføres. En bokhandel med tre ansatte kan ha vanskelig for å betale for ombygging av en lagertrapp til rullestolrampe. Den samme ombyggingen er sannsynligvis ikke en uforholdsmessig byrde for et stort selskap.
Arbeidsgiver kan likevel ikke stoppe ved at det ene tiltaket er for dyrt. Det er naturlig å vurdere om et rimeligere tiltak kan gi omtrent samme effekt, for eksempel å flytte oppgaver til første etasje eller bytte arbeidsfordeling. Loven krever «egnet» tilrettelegging, ikke den dyreste eller den ideelle.
Tobias og trappene
Tobias er 52 år og jobber som regnskapsfører i et firma med seks ansatte. Kontoret ligger i andre etasje uten heis. Etter en nerveskade i foten kan han ikke gå trapper uten stor smerte. Han ber om at firmaet installerer en trappeheis, som koster rundt 180 000 kroner. Omsetningen i firmaet er moderat.
Daglig leder avslår og sier at det er for dyrt. Tobias spør da om det går an å flytte arbeidsplassen hans til et ledig kontor i første etasje i samme bygg, som firmaet leier fra før. Det koster 12 000 kroner i flytting og nytt nettverk.
Her er trappeheisen sannsynligvis en uforholdsmessig byrde for et firma av denne størrelsen. Men leie av et kontor i første etasje, som gir omtrent samme effekt til en brøkdel av prisen, kan ikke avslås på samme grunnlag. Avslaget på heisen er ikke i seg selv diskriminering. Et avslag på alle alternativene hadde vært det.
Hvem må bevise hva?
Hvis du mener du er avvist urettmessig, gjelder bevisbyrdereglen i § 37. Det foreligger diskriminering hvis det er omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør at den likevel ikke har skjedd. Det er arbeidsgiver som i praksis må vise at tiltaket var uforholdsmessig. «Det koster for mye» uten tall holder dårlig.
Be derfor om at arbeidsgiver forklarer avslaget skriftlig. Be om hvilke tiltak som er vurdert, hva de koster og hvorfor de er for tunge. Et vagt svar styrker saken din. Se også hovedartikkelen om avslag på tilrettelegging.
Hvis du mener avslaget er ulovlig
Brudd på reglene om tilrettelegging regnes etter § 12 som diskriminering, og du kan etter § 38 kreve oppreisning og erstatning. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, som vurderer om byrden var uforholdsmessig. Klagen er gratis, og nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Artikkelen om klage til nemnda forklarer fremgangsmåten.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiver kan avslå tilrettelegging fordi det koster for mye, men bare hvis tiltaket er en uforholdsmessig byrde etter en samlet vurdering.
- Loven vektlegger effekten av tiltaket, kostnadene og virksomhetens ressurser.
- Størrelsen på virksomheten har mye å si, og rimeligere alternativer med lik effekt må vurderes.
- Arbeidsgiver må kunne sannsynliggjøre at tiltaket var for tungt, og avslag uten tall svekker arbeidsgivers sak.
- Brudd kan gi erstatning og oppreisning, og du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.