Intensjonsavtale, kjøpsavtale og garantier ved bedriftssalg forklart

Intensjonsavtalen: hva den binder og ikke binder

Før partene skriver kjøpsavtalen, signerer de ofte en intensjonsavtale (også kalt letter of intent eller LOI). Den viser at begge vil gjennomføre handelen på nærmere vilkår, og den setter rammer for den videre prosessen: omtrentlig pris, tidsplan og hva kjøperen skal få undersøke.

Loven har ingen egen regel om intensjonsavtaler. Om de binder, avhenger av ordlyden og hva partene har ment. Er teksten formulert som en avtale om å forhandle videre, kan begge normalt trekke seg uten å ha brutt noe. Mange intensjonsavtaler har likevel enkelte punkter som er skrevet som bindende, typisk:

• taushetsplikt om det kjøperen får se
• eksklusivitet, altså at selgeren ikke forhandler med andre i en periode
• hvem som betaler kostnadene til rådgivere og undersøkelser

Skriv derfor tydelig hvilke punkter som er bindende og hvilke som ikke er det. Bryter en part forhandlingene på en illojal måte, kan det i enkelte tilfeller gi erstatningsansvar etter ulovfestede regler, men terskelen er høy.

Kjøpsavtalen: det den bør si

Kjøpsavtalen er det som binder partene. En kjøpsavtale for en liten bedrift bør klargjøre:

• hva som selges: hele virksomheten, bare eiendeler eller aksjene, og hvilke avtaler, ansatte og eiendeler som følger med
• pris og betaling, med varelager og eventuelt tilbakeholdt beløp
• overtakelsestidspunktet, og hvem som har risikoen og inntektene frem til da
• selgerens garantier og hva som skjer hvis de ikke holder
• konkurranseforbud for selgeren og eventuell tid selgeren hjelper til
• hvordan tvister løses

Det er smart å skille tydelig mellom å kjøpe aksjene og å kjøpe innmaten. Ved aksjekjøp får kjøperen hele selskapet med alt det har av avtaler og gjeld. Ved innmatskjøp velger han hva han tar over. Se aksjesalg eller innmatssalg.

Garantiene selgeren gir

Garantier er selgerens løfter om hvordan bedriften faktisk ser ut. Kjøperen kan ikke se alt selv, og garantiene flytter risikoen for det han ikke kan se over på selgeren. Vanlige temaer er:

• at regnskapene gir et riktig bilde av bedriften
• at skatter, avgifter og lønn er betalt og innberettet
• at selgeren eier eiendelene og at ingen har pant i dem
• at det ikke finnes tvister eller varslede krav
• at viktige kunde- og leverandøravtaler gjelder og ikke er sagt opp
• at de ansatte er ansatt på de vilkårene selgeren har oppgitt

Selgeren vil ofte ha begrensninger: et tak på hva han kan bli krevd for, en bagatellgrense for småkrav, en tidsfrist for å melde krav og en regel om at det kjøperen kjente til eller fikk opplyst, ikke gir krav. Det siste fører til at kjøperens gjennomgang av bedriften (due diligence) får betydning for hva garantiene dekker. Se due diligence ved kjøp av liten bedrift.

Et eksempel på hvordan garantier kan settes opp, finnes i garantikatalog i aksjekjøpsavtale.

Hva kjøperen kan kreve når en garanti ikke holder

Det første som gjelder, er hva avtalen selv sier om følgene. Mange avtaler har egne regler om erstatning, frister og krav om skriftlig melding. Sier avtalen ikke noe, brukes reglene om mislighold, og kjøpsloven er den vanligste rettesnoren når det selges ting eller en virksomhet. Etter loven kan kjøperen ved en mangel kreve retting, prisavslag, heving og erstatning, så langt de passer (kjøpsloven § 30).

Noen av reglene er av særlig betydning:

• Kjøperen må si fra innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget feilen. Reklamerer han ikke innen to år etter overtakelsen, er kravet normalt tapt, med mindre selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for lengre tid (kjøpsloven § 32). Garantier i bedriftssalg har derfor ofte sin egen frist, og den gjelder foran lovens.
• Kjøperen kan kreve erstatning for tapet etter kjøpsloven § 40, og i alle tilfeller når feilen skyldes selgerens forsømmelse eller når det som er tilsikret, ikke stemmer.
• Heving er forbeholdt vesentlige brudd, og for en virksomhet som allerede er drevet av kjøperen en tid, er det sjelden praktisk.

Kort oppsummert

• En intensjonsavtale binder bare det partene har gjort bindende, typisk taushetsplikt, eksklusivitet og kostnader.
• Kjøpsavtalen må si hva som selges, prisen, overtakelsen og hvilke garantier selgeren gir.
• Garantiene dekker bedriftens regnskap, skatter, eiendeler, tvister, kontrakter og ansatte, ofte med tak og tidsfrister.
• Viser en garanti seg å være feil, kan kjøperen kreve det avtalen og reglene om mislighold gir: prisavslag, erstatning, og i alvorlige tilfeller heving.
• Frister for å melde krav står i avtalen og i kjøpsloven § 32, og de bør følges nøye.