Er inntektskravet det samme for norske borgere?
Ja, inntektskravet er det samme når referansepersonen er norsk statsborger. En norsk borger som vil hente ektefelle eller samboer fra et land utenfor EØS, må normalt ha inntekt på 3,2 G både fremover og i fjor. Den viktigste forskjellen er at familien kan falle inn under EØS-reglene hvis den norske borgeren har bodd og arbeidet sammen med familiemedlemmet i et annet EØS-land og de flytter hjem sammen. Norske borgere slipper også fireårskravet som gjelder for enkelte andre referansepersoner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Inntektskravet gjelder også for norske statsborgere
Mange tror at det å være norsk gir rett til å hente ektefellen hjem uten videre. Det stemmer bare delvis. Utlendingsloven § 40 gir en ektefelle rett til oppholdstillatelse når referansepersonen er norsk eller nordisk statsborger som bor eller skal bosette seg i Norge. Men retten gjelder bare når de andre vilkårene er oppfylt, og ett av dem er kravet til underhold i utlendingsloven § 58.
UDIs sider for familieinnvandring med norsk eller nordisk statsborger viser de samme beløpene som for andre. I 2026 må referansepersonen ha en inntekt på minst 436 957 kroner i året før skatt fremover, og minst like høy inntekt i fjor og i tiden frem til vedtaket. For fjoråret er kravet 3,2 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for året, som for 2025 gir 409 972 kroner.
Det gjelder også om referansepersonen er født og oppvokst i Norge.
Der norske borgere har det enklere
Noen regler gjør det enklere å være norsk referanseperson:
- Fireårskravet i utlendingsloven § 40 a gjelder ikke. Det kravet rammer referansepersoner med blant annet asyl, kollektiv beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag eller familietillatelse, når de gifter seg etter at de kom til Norge.
- Studenter som er norske eller nordiske borgere eller har permanent oppholdstillatelse, kan få lavere krav. Tok du minst 60 studiepoeng i fjor, er det ikke krav til fjorårets inntekt, og UDI gjør normalt unntak hvis inntekten fremover er noe under kravet.
- Søkerens egen inntekt kan telle hvis søkeren allerede jobber lovlig i Norge.
24-årskravet i § 41 a gjelder derimot også for norske borgere. Begge må som hovedregel ha fylt 24 år. Kravet gjelder ikke når ekteskapet var inngått eller samlivet etablert før referansepersonen kom til Norge, eller når paret giftet seg eller levde sammen i Norge mens begge hadde oppholdstillatelse eller norsk eller nordisk statsborgerskap. Det kan også gjøres unntak når det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.
EØS-veien: når familien har bodd i et annet EØS-land
Den store forskjellen gjelder norske borgere som har brukt retten til fri bevegelse i EØS. Har du bodd i et annet EØS-land sammen med ektefellen eller samboeren din, kan dere flytte hjem etter EØS-reglene i stedet for de vanlige reglene om familieinnvandring.
UDI stiller disse vilkårene:
- Dere har bodd fast sammen i et annet EU- eller EØS-land.
- Du var arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller student der, eller bodde der med tilstrekkelige egne midler.
- Dere har flyttet, eller skal flytte, til Norge sammen.
Et familiemedlem som ikke selv er EØS-borger, må da søke oppholdskort etter utlendingsloven § 118 innen tre måneder etter innreisen. Inntektskravet på 3,2 G gjelder ikke på samme måte. Etter EØS-reglene er spørsmålet om du som norsk borger har oppholdsrett i Norge, for eksempel som arbeidstaker. Er du student eller lever av egne midler, må familiemedlemmet ha sykeforsikring.
Oppholdet i det andre landet må være reelt. Myndighetene vurderer om dere faktisk bodde og levde der, og om familieforholdet er ekte. Ferier og helgeturer gir ikke EØS-rettigheter, selv om de til sammen blir lange. Les mer om rettigheter når du flytter til et EØS-land.
Øystein og Rukhsana
Øystein er norsk og jobber deltid som musikklærer i Oslo. Han tjener 310 000 kroner i året. Han giftet seg med Rukhsana fra Pakistan i 2025. Vil han hente henne til Norge, er inntekten for lav, og han må oppfylle kravet på samme måte som en referanseperson med utenlandsk statsborgerskap.
Søsteren hans, Ingvild, har en annen historie. Hun jobbet som ingeniør i Gøteborg i tre år og bodde der med ektemannen Kwame fra Ghana. Da hun fikk jobb i Fredrikstad, flyttet de hjem sammen. Kwame søker oppholdskort etter EØS-reglene som ektefelle til en norsk borger som har brukt EØS-retten. Inntektskravet på 3,2 G er ikke det UDI vurderer her.
Øystein kan ikke kopiere søsterens løsning ved å flytte til Sverige i noen uker. Myndighetene ser på om flyttingen var reell, om han faktisk jobbet eller studerte der, og om paret bodde sammen der.
Hvorfor regelen er slik
Inntektskravet for familieinnvandring er norsk regelverk. Det gjelder alle som bor i Norge og vil hente familie hit, uansett statsborgerskap. EØS-reglene er felles regler som Norge har sluttet seg til gjennom EØS-avtalen. De skal sikre at den som har brukt retten til fri bevegelse, ikke mister familielivet sitt når han eller hun flytter hjem.
Dette gir det som ofte kalles omvendt diskriminering: En svensk borger som jobber i Norge, kan få ektefellen hit etter EØS-reglene, mens en norsk borger som aldri har bodd i utlandet, må oppfylle inntektskravet.
Kort oppsummert
- Inntektskravet gjelder også når referansepersonen er norsk statsborger, med 3,2 G både fremover og i fjor.
- Norske borgere slipper fireårskravet, og norske studenter kan få lavere krav.
- 24-årskravet gjelder for norske borgere som for andre.
- Har du bodd og jobbet eller studert sammen med familiemedlemmet i et annet EØS-land og dere flytter hjem sammen, kan EØS-reglene gjelde i stedet.
- Oppholdet i det andre landet må være reelt. Korte opphold gir ikke EØS-rettigheter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.