Ja. Utlendinger kan gifte seg i Norge, men de må oppfylle de samme ekteskapsvilkårene som norske borgere, og i tillegg ha lovlig opphold i landet etter ekteskapsloven § 5a. De må dessuten dokumentere sin sivilstand, og fremgangsmåten følger de alminnelige reglene om prøving og prøvingsattest.
Utgangspunktet – like vilkår
Det er ingen prinsipiell hindring for at utenlandske statsborgere kan gifte seg i Norge. De alminnelige ekteskapsvilkårene i el. kapittel 1 gjelder også for utlendinger: 18-årsgrensen i el. § 1a, forbudet mot bestående ekteskap i el. § 4, slektskapsforbudene i el. § 3 og kravet om fritt samtykke. I tillegg kommer ett vilkår som er særskilt for utenlandske statsborgere: kravet om lovlig opphold etter el. § 5a.
Kravet om lovlig opphold – el. § 5a
Etter el. § 5a må en utenlandsk statsborger ha lovlig opphold i Norge for å kunne inngå ekteskap her. Vilkåret ble innført for å motvirke at ekteskap inngås utelukkende for å omgå utlendingslovgivningen, og for å hindre at personer uten lovlig opphold benytter ekteskapsinngåelse i Norge som ledd i slik omgåelse. Kravet gjelder på vigselstidspunktet: utlendingen må ha et lovlig oppholdsgrunnlag når ekteskapet inngås.
Hva regnes som lovlig opphold?
Lovlig opphold foreligger der utlendingen har gyldig oppholdstillatelse, oppholdsrett eller annet lovlig grunnlag for å oppholde seg i Norge. Dette omfatter blant annet personer med gyldig oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Enkelte grupper har lovlig opphold uten å måtte fremvise en formell tillatelse: nordiske borgere har fri adgang til opphold i Norge, og visumfrie borgere har lovlig opphold innenfor den perioden de kan oppholde seg her uten visum (normalt inntil tre måneder). EØS-borgere med oppholdsrett står også i en gunstig stilling. Den konkrete vurderingen avhenger av nasjonalitet og oppholdsgrunnlag.
Dokumentasjon av lovlig opphold og sivilstand
Utenlandske statsborgere må dokumentere både lovlig opphold og sivilstand i prøvingen, jf. el. § 7. Dokumentasjon på lovlig opphold kan være oppholdstillatelse, oppholdskort eller annet som viser oppholdsgrunnlaget. I tillegg må sivilstand normalt dokumenteres med en attest fra hjemlandet som bekrefter at vedkommende er ugift, ofte omtalt som «certificate of no impediment to marriage» eller tilsvarende. Slike utenlandske dokumenter må gjerne legaliseres eller forsynes med apostille, og oversettes til norsk eller engelsk av autorisert translatør. Kravene til dokumentasjon er strenge, og manglende eller mangelfull dokumentasjon er en vanlig årsak til at prøvingen trekker ut i tid.
Fremgangsmåten – prøving og prøvingsattest
Også for utlendinger må ekteskapsvilkårene prøves av Skatteetaten før vigsel, og gyldig prøvingsattest må foreligge. Fremgangsmåten med egenerklæring og forlovererklæring er den samme som for norske borgere, men med tillegg av dokumentasjon på lovlig opphold og sivilstand. Prøvingsattesten er gyldig i fire måneder, jf. artikkel 5. På grunn av behovet for å innhente og eventuelt legalisere utenlandske dokumenter, bør utlendinger beregne ekstra god tid til prøvingen.
Pro forma-problematikken
Kravet om lovlig opphold og kontrollen i prøvingen henger sammen med myndighetenes arbeid mot pro forma-ekteskap – ekteskap som inngås uten reell vilje til samliv, utelukkende for å oppnå oppholdstillatelse. Selv om selve ekteskapsinngåelsen kan være formelt korrekt, kan et pro forma-ekteskap få konsekvenser i utlendingssaken, ettersom oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskap forutsetter et reelt ekteskap. Skillet mellom ekteskapsrettens regler og utlendingsrettens regler er her viktig: ekteskapet kan være gyldig inngått etter ekteskapsloven, samtidig som det ikke gir grunnlag for oppholdstillatelse fordi det anses som pro forma. Samtykkekravet behandles i artikkel 13.
Formålet bak kravet om lovlig opphold
Kravet om lovlig opphold i el. § 5a kom inn i loven som et ledd i arbeidet mot omgåelse av utlendingslovgivningen. Uten et slikt vilkår kunne ekteskapsinngåelse i Norge ha blitt brukt som et middel for personer uten lovlig opphold til å skaffe seg et grunnlag for videre opphold. Ved å gjøre lovlig opphold til et vilkår for å inngå ekteskap, knyttes ekteskapsretten sammen med utlendingsregelverket på en måte som motvirker slik omgåelse. Det er likevel viktig å understreke at vilkåret ikke utelukker utlendinger generelt – tvert imot kan de aller fleste utlendinger med et lovlig oppholdsgrunnlag gifte seg i Norge. Kravet retter seg mot dem som oppholder seg ulovlig i landet, typisk etter avslag på en oppholdssøknad.
To utlendinger som vil gifte seg i Norge
Et praktisk spørsmål er om to utenlandske statsborgere – uten norsk tilknytning utover at de oppholder seg her – kan gifte seg i Norge. Svaret er som utgangspunkt ja, forutsatt at begge oppfyller de alminnelige ekteskapsvilkårene og har lovlig opphold etter el. § 5a, samt at de kan dokumentere sin sivilstand. Det stilles ikke krav om at minst én av partene er norsk borger eller bosatt i Norge. Mange kommuner tilbyr borgerlig vigsel også for tilreisende par. Det avgjørende er at vilkårene er oppfylt og at prøvingen kan gjennomføres med tilstrekkelig dokumentasjon. Et par bør likevel være oppmerksomme på at det kan ta tid å fremskaffe nødvendig dokumentasjon fra hjemlandet.
Anerkjennelse i hjemlandet
Et ekteskap som er gyldig inngått i Norge, vil normalt være gyldig også andre steder, men anerkjennelse i utlandet beror på reglene i det aktuelle landet. For utenlandske brudepar kan det være behov for en norsk vigselsattest, eventuelt med apostille eller legalisering, for at ekteskapet skal kunne dokumenteres og anerkjennes i hjemlandet. Den som rådgir utenlandske brudefolk, bør gjøre dem oppmerksomme på at den norske vigselen i seg selv ikke garanterer anerkjennelse alle steder, og at det kan være nødvendig å innhente bekreftelser for bruk i utlandet.
Vigsel og videre saksgang
Når prøvingsattest foreligger, kan utlendingen vies på lik linje med norske borgere – borgerlig eller religiøst, jf. artiklene 7 og 8. Vigsleren påser at attesten er gyldig og at partene legitimerer seg. Etter vielsen sender vigsleren vigselsmelding til Skatteetaten innen tre dager, og ekteskapet registreres i Folkeregisteret. Ønsker den utenlandske ektefellen å bli boende i Norge på grunnlag av ekteskapet, må det søkes om oppholdstillatelse etter utlendingsloven – dette er en separat prosess som ikke følger automatisk av at ekteskapet er inngått.
Oppsummering
Utlendinger kan gifte seg i Norge dersom de oppfyller de alminnelige ekteskapsvilkårene og i tillegg har lovlig opphold etter el. § 5a. De må dokumentere både lovlig opphold og sivilstand i prøvingen, jf. el. § 7. Fremgangsmåten følger de ordinære reglene om prøving og prøvingsattest. Nærmere om hva som kreves av den enkelte utlending, behandles i artikkel 15.