Bekymringsmelding sendt på meg – hvem sendte den, og får jeg vite det?

Bekymringsmelding hvem sendte: Bartek er sikker, men får ikke bekreftelse

Bartek fikk brev om at barnevernet ville undersøke forholdene hjemme etter en bekymringsmelding. Han hadde en klar mistanke om hvem det var, en nabo han hadde kranglet med om en støyklage uken før. Da han ba saksbehandleren bekrefte hvem som hadde meldt, fikk han ikke et rett svar. Ikke fordi barnevernstjenesten skjuler informasjon vilkårlig, men fordi identiteten til en melder er noe barnevernstjenesten vurderer konkret, opp mot hensynet til barnet og til at folk fortsatt skal tørre å melde bekymring når de faktisk har grunn til det. Bartek brukte de neste dagene på å gruble over hvem det kunne være, i stedet for å bruke energien på det saken faktisk handlet om. Det gikk nesten en uke før han klarte å legge mistanken til side og forberede seg på det møtet som faktisk lå foran ham.

Hvorfor identiteten ikke automatisk følger med saken

Barnevernstjenesten er et forvaltningsorgan, og du har som part i saken rett til innsyn i sakens dokumenter, men retten har unntak, blant annet for opplysninger som kan røpe hvem som har gitt informasjon i saken, når det er grunn til å skjerme det. Offentlig ansatte som skole, barnehage og lege har en egen plikt til å melde fra ved bekymring, og opptrer normalt i eget navn overfor tjenesten, men det er noe annet enn at du som forelder automatisk får vite navnet deres direkte. Private meldere, som naboer, familie eller bekjente, kan be om å være anonyme, og da skal barnevernstjenesten som hovedregel ikke oppgi identiteten videre til deg som forelder. Dette skillet er ikke tilfeldig, det henger sammen med at systemet er avhengig av at også private som naboer og familie tør å si fra når de faktisk er bekymret for et barn.

Slik behandles spørsmålet i praksis

Ber du om å få vite hvem som meldte, vurderer barnevernstjenesten konkret om det kan gis, ut fra hva som står i saken og hvor sterkt hensynet til å skjerme melderen er i akkurat din sak. I mange saker får du vite om melderen var en offentlig instans, som skole eller barnehage, uten at et bestemt navn nevnes, mens innholdet i selve meldingen fortsatt er noe du har krav på å kjenne til gjennom din generelle innsynsrett som part. Det du derfor bør bruke tiden på, er ikke å finne ut nøyaktig hvem som ringte, men å forstå hva bekymringen faktisk gjelder, for det er det som avgjør hva som skjer videre i saken din. Er meldingen for vag til at du forstår hva den faktisk gjelder, spør konkret om det, saksbehandleren skal kunne forklare innholdet uten å røpe hvem som skrev det. Bartek fikk til slutt vite at meldingen kom fra en offentlig instans, uten et navn, og det tok brodden av mye av uroen han hadde gått rundt med i flere uker.

Slik ber du om innsyn, og hva du gjør ved avslag

Be skriftlig om innsyn i sakens dokumenter, og vær konkret på hva du ønsker å se, selve meldingen, referater fra samtaler eller vurderingen barnevernstjenesten har gjort så langt. Får du avslag på deler av innsynet, har du rett til å få vite hvorfor, og du kan klage på avslaget til Statsforvalteren. Klagefristen står i selve avslagsbrevet, følg den nøye, for en klage som kommer for sent kan bli avvist uten at innholdet i det hele tatt blir vurdert. Skriv klagen kort og konkret, og be om at det som kan gis ut uten å svekke skjermingen av en melder, faktisk blir gitt ut, i stedet for at hele saken holdes tilbake i sin helhet fordi ett enkelt avsnitt er sensitivt. Får du fortsatt avslag etter en klage, kan Statsforvalteren likevel be barneverntjenesten begrunne avslaget nærmere, og det alene gjør at flere avslag blir revurdert enn det man skulle tro.

Når advokat er verdt det i en sak om innsyn og melderidentitet

De fleste spørsmål om innsyn løses greit gjennom en skriftlig henvendelse til barnevernstjenesten. Advokat blir mer aktuelt når saken samtidig beveger seg mot mer inngripende tiltak, og du trenger hjelp til å forstå hvordan opplysningene i saken bør møtes, ikke bare hvem som skrev dem. Går saken til barneverns- og helsenemnda, har du rett til fri sakførsel uten behovsprøving, og da er kostnaden ved advokat sjelden noe du trenger å bekymre deg for i det hele tatt. Bartek endte opp med å legge mistanken om naboen til side, og brukte i stedet tiden på å svare grundig på det bekymringen faktisk beskrev. Han trengte aldri advokat, saken ble henlagt etter en kort undersøkelse der barnehagen bekreftet at det ikke var grunn til bekymring.

Kort oppsummert

• Bekymringsmelding hvem sendte er ikke alltid noe du får vite, det avhenger av om melderen er en offentlig instans eller en anonym privatperson.
• Du har som part rett til innsyn i sakens dokumenter, med unntak for opplysninger som skjermer melderen.
• Be skriftlig om innsyn og vær konkret på hva du ønsker å se.
• Avslag på innsyn kan påklages til Statsforvalteren.
• I saker som går til barneverns- og helsenemnda har du rett til fri sakførsel uten behovsprøving.