På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Hva skjer hvis vi ikke melder barnets navn innen seks måneder?

4 min lesetid|Navneloven
Kort svar

Har barnet fylt seks måneder uten at navnet er meldt, eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Det står i navneloven § 2 andre ledd. Skatteetaten skriver at barnet da registreres uten fornavn. Foreldrene med foreldreansvar kan fortsatt melde fornavn og eventuelt ønske om et annet etternavn, men må da bruke et eget skjema.

Bygger på§ 12§ 11§ 4Navneloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva loven sier når navnet ikke er meldt

Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkene

Navneloven § 2 første ledd krever at den eller de som har foreldreansvaret, sender melding om barnets navn senest når barnet fyller seks måneder. Andre ledd regulerer hva som skjer ellers. Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt, eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn.

Det finnes et unntak. Er morens etternavn laget av en forelders fornavn med en ending som viser slektskapet (som Halvorsdatter, jf. § 4 første ledd nr. 2), går ikke det navnet videre til barnet. Har moren ikke noe annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med en tilsvarende ending.

For de aller fleste betyr regelen at barnet får det etternavnet moren har.

Hva som skjer med fornavnet

Loven sier bare noe om etternavnet. For fornavnet er det Skatteetaten som forklarer hva som skjer. Barnet registreres uten fornavn. Det betyr at barnet i en periode står i registeret med et etternavn, men uten noe valgt fornavn.

Skal dere melde fornavn, må foreldrene med foreldreansvar bruke skjemaet «Registrere navn på barnet». Skjemaet sendes til Skatteetaten. Har dere ikke skjemaet, må dere kontakte Skatteetaten for å få et nytt tilsendt.

Når meldingen ikke kan godtas

Regelen gjelder også når dere har meldt, men meldingen ikke kan godtas. Typiske grunner er at dere har valgt et beskyttet etternavn uten at barnet har tilknytning til det eller uten samtykke fra dem som bærer navnet (§ 3), at navnet ligner så mye på et vernet foretaksnavn at berettigede interesser kan lide skade, eller at navnet etter § 10 vil være til vesentlig ulempe for barnet.

Poenget er at fristen ikke bare handler om å sende noe inn. Meldingen må også være godkjent innen fristen. Sender dere inn i femte måned og får avslag, er det lite tid igjen til å rette opp. Derfor er det fornuftig å melde navn tidlig.

Eksempel

Ida og Tobias

Ida Berg og Tobias Strand er samboere og får sønnen Noah 2. februar. Ida går i fødselspermisjon, Tobias tar over det meste av nattarbeidet, og brevet fra Folkeregisteret blir liggende i en haug. I august, noen dager etter at fristen gikk ut 2. august, oppdager de at navnet aldri ble meldt.

Noah står nå i registeret med etternavnet Berg, og uten fornavn. De ville egentlig at han skulle hete Noah Strand. Strand er Tobias' etternavn, så barnet kan ta det uansett hvor mange som heter det (§ 4). Ida og Tobias må fylle ut skjemaet «Registrere navn på barnet», føre opp at sønnen skal hete Noah Strand, og sende det til Skatteetaten. Det koster dem papirarbeid, men navnet er lov. Hadde de ønsket et beskyttet navn som ingen av dem har noen tilknytning til, hadde det trengt samtykke fra alle som bærer navnet.

Hva dere kan velge i en ny melding

En ny melding om fornavn følger de vanlige reglene. Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn i Folkeregisteret, kan ikke velges som fornavn med mindre det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet (navneloven § 8). Etternavnet må være et fritt etternavn, et navn barnet har tilknytning til etter § 4, eller et beskyttet navn med samtykke fra dem som har det. Å ha fått morens etternavn automatisk gir altså ikke dere en ny runde med friere regler.

Kan navnet endres etterpå?

Ja, men da er det en ny melding som må godkjennes etter de vanlige reglene. Navneloven § 11 gjelder meldinger om å «ta, endre eller sløyfe navn». Bruker dere skjemaet fra Skatteetaten for å melde fornavn og endre etternavnet fra morens til farens, behandles det etter de samme reglene som om navnet hadde vært meldt i tide.

For barn under 16 år melder foreldrene med foreldreansvar, eller de samtykker til meldingen (§ 12). For barn over 12 år må barnet selv samtykke. Hvis dere er uenige om hva barnet skal hete, finnes det en egen forklaring i uenige om barnets etternavn. Om hvordan fornavn endres etter at navnet er registrert, se endre barnets fornavn etter registrering. Hele loven er på navneloven.

Hvem som kan rette det opp

Bare den eller de som har foreldreansvaret, kan melde navn på barnet. Navneloven § 12 sier at melding om navn for noen under 16 år skal fremsettes av dem som har foreldreansvaret, eller at de må ha samtykket til meldingen. En forelder uten foreldreansvar kan altså ikke selv rette opp et manglende navn.

Kort oppsummert

  • Har barnet fylt seks måneder uten at navnet er meldt, eller meldingen ikke kan godtas, får barnet morens etternavn (navneloven § 2 andre ledd).
  • Skatteetaten registrerer da barnet uten fornavn.
  • Foreldre med foreldreansvar kan melde fornavn og eventuelt et annet etternavn senere, på skjemaet «Registrere navn på barnet».
  • Også en melding som ikke blir godkjent innen fristen, gir morens etternavn. Meld derfor tidlig.
  • Et senere ønske om et annet etternavn må godkjennes etter de vanlige reglene i navneloven.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak