Femårskravet ved stebarnsadopsjon og unntakene fra det
Du må som hovedregel ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å fortsette å oppfostre det. Når det er særlige grunner, kan adopsjonsmyndigheten gjøre unntak fra femårskravet. Loven gir ingen liste over slike grunner, så det vurderes i hver sak. Kravet gjelder både gifte og samboere. Har barnet fylt 18, gjelder reglene om voksenadopsjon, med seks års oppfostring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Femårskravet er det som oftest avgjør om en stebarnsadopsjon kan søkes nå eller må vente. Denne guiden viser hva kravet innebærer, hvordan tiden telles og hva du kan gjøre hvis du ikke har nådd fem år.
Hva loven krever
Adopsjonsloven § 13 gir den ene ektefellen adgang til å adoptere den andres barn dersom den andre samtykker. Den som søker, skal ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å oppfostre barnet videre. Når det er særlige grunner til det, kan det gjøres unntak fra kravet om oppfostringstid. Reglene gjelder på samme måte for samboere og tidligere samboere.
Det er altså to vilkår som henger sammen: tid bak deg og vilje foran deg. Du skal ha oppfostret barnet i fem år, og du skal fortsatt ville oppfostre det.
Hvor lenge må du ha oppfostret barnet før stebarnsadopsjon?
Fem år. Merk at kravet gjelder oppfostring, ikke hvor lenge dere har vært gift eller registrert som samboere. Har du bodd sammen med barnet og tatt del i hverdagen i fem år, kan du ha oppfylt kravet uavhengig av når dere giftet dere. Loven knytter altså ikke fristen til vigselsdatoen.
Oppfostring betyr at du har hatt en omsorgsrolle i barnets hverdag: bodd sammen med barnet, tatt del i stell, skole, fritid og oppdragelse. Loven definerer ikke begrepet nærmere, og adopsjonsmyndigheten ser på hvordan familielivet faktisk har vært. Hvis barnet har bodd hos dere bare halve tiden, eller dere i perioder har bodd fra hverandre, vil rollen din i hverdagen trolig være det som teller.
Når kan det gjøres unntak?
Loven sier at unntak kan gjøres når det er særlige grunner. Uttrykket peker mot et unntak, og fem år er hovedregelen. Loven nevner ingen eksempler, og det finnes ingen faste tidsgrenser under fem år. Hver sak vurderes for seg.
Samtidig gjelder alle de øvrige kravene i loven, også ved unntak. Adopsjonen kan bare innvilges når det er klart sannsynlig at den vil bli til barnets beste (§ 4). Du må ha forutsetninger for å være en god omsorgsperson, og du må ha ønske om å oppfostre barnet eller ha oppfostret det (§ 5).
Hva som må være på plass i tillegg
Fem år hjelper ikke uten samtykke. Barn under 18 kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret (§ 10). Har barnet fylt 12 år, kan det bare adopteres hvis det selv samtykker (§ 9). Barn fra 7 år skal få uttale seg, og yngre barn hvis de kan danne egne synspunkter.
Den andre biologiske forelderen skal varsles og få uttale seg, også når han eller hun ikke har foreldreansvar. Foreldreansvar, ikke slektskap, avgjør hvem som må samtykke. Mer om dette i artikkelen om biologisk far som nekter stebarnsadopsjon.
Er dere samboere og ikke gift, må dere bo sammen i et stabilt og ekteskapslignende forhold (§ 6). Les mer i artikkelen om å adoptere samboerens barn uten å være gift.
Når barnet er eller blir 18 år
Reglene om samtykke fra foreldre og om oppfostring i fem år gjelder barn under 18. Har barnet fylt 18, er det voksenadopsjon som gjelder (§ 16). Da kreves det at adopsjonen er klart sannsynlig til beste for personen, og at du har oppfostret vedkommende i minst seks år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon.
Det betyr at tiden jobber for dem som venter. Har du fire års oppfostring og barnet er 16, nås femårsmerket før barnet fyller 18, men det er ikke mye tid til overs, siden saksbehandlingen tar tid. Etter 18 gjelder et strengere tidskrav. Se også artikkelen om å adoptere et voksent stebarn.
Slik går du frem
- Regn ut hvor lenge du har oppfostret barnet, og skriv ned hvor barnet har bodd og hva du har gjort i hverdagen.
- Klargjør hvem som har foreldreansvaret, og snakk med dem om samtykke.
- Har du ikke fem år, vurder om det er særlige grunner, eller om det er best å vente. Du kan også be om en vurdering ved å søke.
- Send søknaden til adopsjonsmyndigheten. I dag behandles den av Bufetat, etter delegasjon fra departementet.
- Vedtaket kan påklages. Fristen er tre uker fra du fikk det.
Nora og Amir
Nora flyttet inn med Amir og datteren hans Selma da Selma var fire. De giftet seg to år senere. Nå er Selma ti, og Nora har vært en del av hverdagen i seks år. Nora kan søke stebarnsadopsjon uten å be om unntak, siden kravet gjelder oppfostring og ikke ekteskapets lengde. Hadde Selma vært sju og Nora bare tre år i familien, ville femårskravet ikke vært oppfylt. Da hadde hun enten måttet vente i to år eller søke og forklare hvilke særlige grunner som taler for unntak.
Kort oppsummert
- Femårskravet i § 13 betyr at du skal ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å fortsette. Spørsmålet er hvor lenge du har tatt del i oppfostringen, ikke hvor lenge dere har vært gift.
- Det kan gjøres unntak når det er særlige grunner, men loven nevner ingen eksempler, og unntaket er snevert.
- Adopsjonen må uansett være klart til barnets beste, og samtykkene må være på plass.
- For voksne over 18 gjelder et eget krav om seks års oppfostring.
- Hvor lenge det kreves for stebarnsadopsjon, avgjøres av hvor lenge du reelt har hatt omsorgsrollen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.