Biologisk far nekter stebarnsadopsjon – går det likevel?
Ja, det kan gå likevel når far nekter stebarnsadopsjon, forutsatt at han ikke har foreldreansvar for barnet, for det er bare forelderen med foreldreansvar som må samtykke til adopsjonen. Har han foreldreansvar sammen med moren, er samtykket hans derimot nødvendig, og adopsjonen kan som hovedregel ikke gjennomføres mot hans vilje. Er faren ukjent eller umulig å oppspore, finnes det egne unntaksregler myndighetene kan vurdere i den enkelte saken. Yngvild har vært alene om foreldreansvaret siden sønnen var liten, og lurer på om den biologiske faren, som aldri har vært involvert, i det hele tatt har noe han skulle sagt nå som hun og den nye samboeren vil formalisere familien deres.
Yngvilds utgangspunkt
Yngvild fikk sønnen for ti år siden med en mann hun aldri bodde sammen med. Hun har hatt foreldreansvaret alene siden fødselen, faren har hatt sporadisk kontakt de første par årene og deretter ingen kontakt i det hele tatt. Nå er hun samboer med en ny partner, og de ønsker at partneren skal stebarnsadoptere sønnen. Da de nevnte det for den biologiske faren, i en tekstmelding han svarte overraskende raskt på, sa han nei. Yngvild lurer på om det nei-et faktisk stopper noe for henne og familien. Sønnen selv husker knapt faren, og har begynt å kalle samboeren for pappa på eget initiativ, noe som gjør at hele saken føles enda mer presserende for Yngvild å få avklart.
Regelen: samtykke knyttet til foreldreansvar
Loven skiller mellom to spørsmål som lett blandes sammen: hvem som er biologisk forelder, og hvem som har foreldreansvar. Det er foreldreansvaret, ikke det biologiske slektskapet alene, som avgjør hvem som må samtykke til en adopsjon. Har Yngvild hatt foreldreansvaret alene siden fødselen, noe som er vanlig når foreldrene aldri var gift eller samboende ved fødselen og ingen avtale er inngått om noe annet, har den biologiske faren i utgangspunktet ikke den formelle samtykkeretten han kanskje tror han har over saken. Det gjelder selv om han er den som juridisk sett fortsatt regnes som far, foreldreansvar og farskap er to forskjellige ting, og det er bare det første som gir en samtykkerett i adopsjonssaker.
Praksis: med og uten foreldreansvar
I praksis betyr det at Yngvilds samboer kan søke om stebarnsadopsjon uten at faren trenger å si ja, forutsatt at foreldreansvaret faktisk lå hos Yngvild alene og at dette kan dokumenteres, gjerne gjennom folkeregisteret eller en tidligere avtale. Faren skal likevel som regel høres i prosessen, hans mening blir en del av det bildet Statsforvalteren danner seg, selv om den ikke er avgjørende for utfallet. Statsforvalteren vil typisk spørre om hvorfor kontakten har uteblitt, om det har vært forsøkt fra noen av sidene, og om det finnes praktiske grunner, som avstand eller helse, som forklarer fraværet bedre enn manglende interesse for barnet. Situasjonen er ganske annerledes hvis faren derimot har foreldreansvar sammen med Yngvild, for eksempel fordi de bodde sammen da sønnen ble født. Da er hans samtykke som hovedregel nødvendig, og en adopsjon mot hans vilje krever isteden at han fratas foreldreansvaret gjennom en egen sak, noe som har en helt annen og høyere terskel. Yngvilds sak er derfor enklere enn den kanskje føles, forutsatt at foreldreansvaret faktisk lå hos henne alene fra starten av, slik hun selv husker det.
Hva Yngvild bør gjøre
Yngvild bør først og fremst avklare, svart på hvitt, hvem som faktisk har foreldreansvaret for sønnen i dag. Er hun i tvil, kan hun sjekke i folkeregisteret eller be om bekreftelse fra den instansen som registrerte fødselen den gangen. Har hun foreldreansvaret alene, bør hun ta vare på farens tekstmelding og annen kommunikasjon som viser hans manglende involvering over tid, ikke for å bruke det mot ham personlig, men fordi Statsforvalteren spør nettopp om denne typen faktiske forhold i utredningen. Er hun usikker på om faren likevel har foreldreansvar, bør hun avklare det før søknaden sendes, ikke etter at faren har fått vite om saken.
Advokat og klagemuligheter
Er det uenighet om hvem som har foreldreansvar, eller om faren mot formodning skulle ha rett til å nekte, er dette en av de sakene der advokat er pengene verdt. En advokat kan raskt avklare den formelle statusen og formulere søknaden slik at den tar høyde for farens innsigelser fra start, i stedet for at Statsforvalteren stanser saken for å be om mer dokumentasjon underveis. Blir avslaget likevel gitt, finnes det klagemuligheter til overordnet myndighet, og en advokat bør vurdere om avslaget faktisk bygger på riktig forståelse av hvem som hadde foreldreansvar på søknadstidspunktet. Yngvild bør uansett ikke la farens motstand stoppe henne fra å be om en avklaring, et nei fra noen uten samtykkerett endrer ikke reglene, selv om det kan gjøre saksbehandlingen tyngre og mer tidkrevende enn den ellers ville vært.
Kort oppsummert
- Det er foreldreansvaret, ikke det biologiske slektskapet alene, som avgjør hvem som må samtykke til stebarnsadopsjon.
- Har far ikke foreldreansvar, kan adopsjonen som regel gjennomføres selv om han sier nei.
- Har far foreldreansvar, kreves som hovedregel hans samtykke, og motstand krever en egen sak om å frata foreldreansvaret.
- Dokumenter hvem som faktisk har hatt foreldreansvaret, og fra når.
- Advokat er verdt å bruke når det er uenighet om foreldreansvar eller samtykke.