Samboertid: hvor lenge dere må ha bodd sammen etter ulike lover
Det finnes ingen felles grense for hvor lenge samboere må ha bodd sammen. Husstandsfellesskapsloven gjelder bare når dere har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen. Arveloven gir samboere med felles barn arverett uten krav til samboertid, mens et testament om arv utover barnas pliktdel til en samboer uten felles barn krever at dere har vært samboere de siste fem årene før dødsfallet. Hvilken grense som gjelder, avhenger av hvilket spørsmål du lurer på.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor lenge må du ha vært samboer?
Svaret er forskjellig fra lov til lov, fordi hver lov har sin egen definisjon og sine egne tidskrav. Samboerskapet i seg selv er ikke regulert i en egen samboerlov. Det finnes bare et forslag til en slik lov, og det er ikke vedtatt.
De to viktigste lovene for samboere er husstandsfellesskapsloven, som gjelder retten til felles bolig og innbo, og arveloven, som gjelder arv og uskifte. Ingen av dem krever at du har bodd sammen akkurat så og så lenge for at samboerskapet skal «telle» i alminnelighet. De stiller krav til tid bare for bestemte rettigheter.
Husstandsfellesskapsloven: to år, eller barn
Husstandsfellesskapsloven § 1 gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører, enten ved at en av dem dør eller på annen måte. Reglene gjelder likevel bare når dere har bodd sammen i minst to år, eller dere har, har hatt eller venter barn sammen.
Det betyr at ett års samboerskap uten barn ikke gir rettigheter etter denne loven, men at tre måneders samboerskap kan gjøre det hvis dere har barn sammen. Merk at loven bruker ordet husstand og ikke par. Den kan også gjelde for eksempel to søsken som har bodd sammen.
Hva loven gir, er avgrenset: retten til å overta eller tre inn i felles bolig og vanlig innbo. Dør samboeren, må særlige grunner tale for det (§ 2). Tar samlivet slutt på annen måte, kreves det sterke grunner (§ 3). Avtaler mellom dere skal tas i betraktning (§ 4). Loven gir ingen rett til deling av formue ellers.
Arveloven: ingen tidskrav med barn, fem år uten
Arveloven definerer samboer i § 2: en person over 18 år som bor sammen med en annen person over 18 år i et ekteskapsliknende parforhold. Dere regnes som samboere selv om dere bor fra hverandre en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom eller institusjonsopphold. Personer som ikke kan gifte seg med hverandre, regnes ikke som samboere, og heller ikke hvis en av dere er gift eller samboer med en annen.
Har dere, har hatt eller venter barn sammen, har du rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp når samboeren dør, og denne retten gjelder også når det finnes andre livsarvinger (arveloven § 12). Dere trenger ikke ha bodd sammen en bestemt tid. Samboere med felles barn har også rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo (§ 32).
Uten felles barn har arveloven ingen lovbestemt arv for samboere. Den som vil sikre samboeren, må lage testament. Etter § 13 kan testamentet gi den som var samboer de siste fem årene før dødsfallet inntil fire ganger folketrygdens grunnbeløp uten hensyn til barnas pliktdelsarv. Har dere bodd sammen kortere tid enn fem år, kan testamentet fortsatt gi samboeren arv, men da må det holde seg innenfor det som ikke er pliktdelsarv for livsarvingene.
Det er også en toårsregel i arveloven § 27: sitter en gjenlevende ektefelle i uskifte og har hatt samboer i minst to år, eller har barn med samboeren, kan en arving kreve skifte av uskifteformuen.
Et eksempel med to par
Karoline og Jens har bodd sammen i åtte måneder. De har ingen barn og ikke noe testament. Jens dør. Karoline har ikke arverett, og husstandsfellesskapsloven gjelder ikke fordi de verken har bodd sammen i to år eller har barn. Hun har ikke rett til å overta boligen eller innboet.
Siri og Mohammed har også bodd sammen i åtte måneder, men Siri er gravid. Dør Mohammed, gjelder husstandsfellesskapsloven fordi de venter barn sammen. Siri kan kreve å få overta den felles boligen og innboet hvis særlige grunner taler for det, og hun har rett til arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven § 12. Hun kan også sitte i uskifte med felles bolig og innbo, så lenge Mohammed ikke har barn fra før som må samtykke.
Hva lovene ikke gir
Ingen av disse reglene gir samboere en generell rett til å dele formuen når samlivet tar slutt. Eier han bilen og hun huset, beholder hver sitt, med mindre dere har avtalt noe annet. Hva som gjelder, er forklart i artikkelen om samboeroppgjør uten delingsregel.
Det er også derfor en samboeravtale kan være nyttig, og i den kan dere bestemme hva dere vil. Lovene anerkjenner avtalen: husstandsfellesskapsloven § 4 sier at avtaler tas i betraktning. Se også forskjellen på ektepakt og samboeravtale og hva samboere arver i artikkelen om at samboer ikke arver automatisk.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen felles grense for hvor lenge du må ha vært samboer. Hvert regelsett har sin egen.
- Husstandsfellesskapsloven krever to år sammen eller felles barn (har, har hatt eller venter).
- Arveloven gir samboere med felles barn arv og rett til uskifte uten krav til samboertid.
- Uten felles barn krever testament til fordel for samboer, ut over barnas pliktdel, at dere har vært samboere i fem år (§ 13).
- Spørsmålet om hvor lenge samboer-tiden må vare har derfor ikke ett svar. Bolig, arv og uskifte har hver sin grense.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.