Beløpet er knyttet til grunnbeløpet ved dødsfallet
Arveloven § 12 sier at samboeren har rett til arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.
Arvefallet er dødsfallet. Det betyr at du må bruke grunnbeløpet som gjelder på dødsdatoen. Ikke bruk et tilfeldig beløp fra et gammelt brev, en nettartikkel eller en senere regulering uten å kontrollere tidspunktet.
⚠️ Beløp: Denne artikkelen oppgir ikke kronebeløp, fordi grunnbeløpet endres. Sjekk NAVs grunnbeløp for dødsdatoen når du beregner arven.
Arven gjelder selv om det finnes barn
Loven sier uttrykkelig at samboerens arv etter § 12 gjelder også om det er livsarvinger etter arvelateren. Livsarvinger er barn, barnebarn og videre nedover.
Det betyr at samboerens rett ikke er en restregel som bare gjelder hvis avdøde ikke hadde familie. Den kan gå foran barnas faktiske utbetaling, selv om barna fortsatt er arvinger etter arveloven § 4.
Samboeren får ikke automatisk ektefellearv
Samboerens arv med felles barn er et fast grunnbeløpskrav. Den er ikke det samme som ektefellens brøkdelsarv og minstearv etter ektefellereglene.
| Tema | Samboer med felles barn |
|---|---|
| Lovgrunnlag | § 12 |
| Størrelse | Fire ganger grunnbeløpet ved arvefallet |
| Gjelder ved livsarvinger? | Ja |
| Kan begrenses ved testament? | Ja, men som hovedregel bare hvis samboeren fikk kunnskap før dødsfallet |
Dette gjør beregningen relativt enkel, men bevisene kan være vanskelige: Var de faktisk samboere ved dødsfallet, og hadde de felles barn etter lovens vilkår?
Testament kan begrense arven
Samboerens rett etter § 12 kan begrenses ved testament. Men samboeren er vernet mot skjulte testamenter: Begrensningen gjelder bare hvis samboeren fikk kunnskap om testamentet før arvelaterens død.
Unntaket er hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren.
Praktisk eksempel
Hanne og Joakim bor sammen og har sønnen Elias. Hanne dør 2. november 2026. Hun har også datteren Frida fra et tidligere forhold. Hanne har ikke testament.
Joakim arver fire ganger grunnbeløpet ved dødsfallet etter § 12, fordi han og Hanne hadde felles barn. Det gjelder selv om Hanne også har Frida. Når Joakims krav er tatt med, går resten av arven til Hannes livsarvinger etter § 4: Elias og Frida.
Hvis Hanne hadde skrevet testament som begrenset Joakims arv, måtte man kontrollere om Joakim hadde fått kunnskap om testamentet før Hanne døde.
Hva kan du gjøre nå?
Gjør beregningen slik:
- Bekreft samboerstatus ved dødsfallet. Det holder ikke at partene tidligere var sammen.
- Bekreft felles barn. Barn de har, har hatt eller venter sammen utløser § 12.
- Finn dødsdatoen. Den styrer hvilket grunnbeløp som skal brukes.
- Beregn fire ganger grunnbeløpet. Det er samboerens lovbestemte arv.
- Sjekk testament. Hvis arven er begrenset, må kunnskapskravet vurderes.
Ved skifte bør samboeren be om at kravet tas inn i arveoppgjøret før restarven fordeles til livsarvingene. Hvis arvingene bestrider samboerstatus eller felles barn, må dokumentasjon legges frem.