Hvem har rett til å klage på barnevernets avgjørelser?
Hvem kan klage på barnevernet? Den som er part i saken, og andre som har rettslig klageinteresse, kan klage på et vedtak (forvaltningsloven § 28). Foreldre er som regel part, og barn som har fylt 15 år er part og kan klage selv. Yngre barn kan få partsrettigheter hvis nemnda mener hensynet til barnet tilsier det. Den som bare har meldt fra til barnevernet, er vanligvis ikke part og har ikke klagerett.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem regnes som part i en barnevernssak
Retten til å klage henger sammen med spørsmålet om hvem som er part. Forvaltningsloven § 2 bokstav e sier at en part er en person som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder. Klagereglene i forvaltningsloven gjelder for enkeltvedtak (en avgjørelse som gjelder rettigheter eller plikter for bestemte personer). Barnevernets vedtak om hjelpetiltak, flytting og avslutning av saker er slike vedtak.
Selve klageretten står i forvaltningsloven § 28. Enkeltvedtak kan påklages av en part eller av andre med rettslig klageinteresse i saken. Det er altså to grupper. Parten har klagerett som en selvfølge. Andre må kunne vise at vedtaket angår dem rettslig, og ikke bare at de bryr seg om utfallet.
Foreldrene og barnevernssaken
Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om foreldrene er part i saken. Det står i barnevernsloven § 12-2, og regelen gjelder også når foreldrene ikke bor sammen. I praksis betyr det at en far eller mor som bor et annet sted enn barnet, ikke skal falle utenfor bare fordi barnet har folkeregistrert adresse hos den andre.
Loven sier «vurdere». Den sier ikke at begge alltid er part i alle saker. Hvis du er forelder og ikke har fått beskjed om et vedtak som angår barnet ditt, kan du spørre barnevernstjenesten skriftlig om du regnes som part, og hvorfor eventuelt ikke. Avslaget kan du også be om å få begrunnet.
Barn og unge som klagere
Barn som har fylt 15 år, er part i saken etter barnevernsloven § 12-3. I saker om barn som utsetter sin utvikling for fare, og i saker om barn som er utsatt for menneskehandel, er barnet alltid part. Barnet må forstå hva saken gjelder for å kunne gjøre rettighetene sine gjeldende.
For barn under 15 år er hovedregelen at foreldrene opptrer for dem. Barneverns- og helsenemnda kan likevel innvilge et barn under 15 år partsrettigheter hvis hensynet til barnet tilsier det. Det er altså en egen avgjørelse, og barnet har ikke krav på det.
Fra 1. januar 2026 har barn også en egen klagerett på visse vedtak om flytting. Etter barnevernsloven § 12-3 a kan barnet klage på barnevernstjenestens vedtak om opphold utenfor hjemmet etter §§ 3-2 og 3-3, og på vedtak om flytting etter omsorgsovertakelse etter § 5-5.
Fosterforeldre og andre med rettslig interesse
Fosterforeldre kan klage på vedtak om flytting av barnet etter § 5-5 (barnevernsloven § 9-8). De har også rett til å uttale seg før vedtaket treffes. Dette er et eksempel på «annen med rettslig klageinteresse»: fosterforeldrene er ikke foreldre, men flyttevedtaket angår dem direkte.
Utenfor slike uttrykkelige regler må spørsmålet avgjøres etter en konkret vurdering. En slektning, en nabo eller en lærer som har vært bekymret for barnet, har normalt ikke rettslig klageinteresse i hva barnevernet gjør. De er ikke part, selv om de har sendt en bekymringsmelding. Den som har meldt fra, kan få tilbakemelding fra barnevernstjenesten innen tre uker (§ 13-3), men får ikke dermed rett til å klage på hvordan saken avgjøres.
Hvor og når du klager
Barnevernstjenestens vedtak kan påklages til statsforvalteren (barnevernsloven § 12-9). Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Noen vedtak går i stedet til barneverns- og helsenemnda. Det gjelder blant annet klage på akuttvedtak, og klage på flytting etter omsorgsovertakelse (§ 5-5).
Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet frem til deg (forvaltningsloven § 29). Fristen regnes fra du fikk vedtaket, ikke fra du leste det. Vedtaket skal opplyse om klageretten og fristen. Hvordan selve klagen skrives, er forklart i Slik klager du på barnevernet til statsforvalteren.
en far som ikke fikk vedtaket
Mehmet Yildiz bor i Drammen. Sønnen Emre (11) bor fast hos moren i Lillestrøm. I mars vedtar barnevernstjenesten i Lillestrøm å sette inn en støttekontakt på tre timer i uka. Vedtaket sendes bare til moren.
Mehmet hører om saken i april. Han skriver til barnevernstjenesten og spør om han regnes som part i saken, siden han har delt foreldreansvar og regelmessig samvær med Emre. Barnevernstjenesten svarer at den skulle ha vurdert det og sender ham vedtaket. Klagefristen på tre uker begynner å løpe fra den dagen vedtaket kommer frem til ham.
Mehmet er ikke uenig i støttekontakten, men mener at tiden på tre timer ikke tar hensyn til samværshelgene. Han klager til statsforvalteren innen fristen og ber om at ordningen justeres. Sønnen er 11 år og kan ikke klage selv, men har rett til å medvirke og uttale seg til barnevernet (barnevernsloven § 1-4).
Kort oppsummert
- Forvaltningsloven § 28: parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage på enkeltvedtak.
- Hvem kan klage på barnevernet? Foreldre vurderes alltid som parter (§ 12-2), og barn fra 15 år er part (§ 12-3).
- Barn under 15 kan få partsrettigheter hvis nemnda mener hensynet til barnet tilsier det.
- Fosterforeldre kan klage på flytting (§ 9-8). Den som bare har sendt en bekymringsmelding, er normalt ikke part.
- Klagefristen er tre uker fra underretningen kom frem, og klagen går til statsforvalteren eller nemnda avhengig av vedtaket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.