§ 3-3. Frivillig opphold i fosterhjem eller institusjon i et annet land
- Norske barn kan få frivillig hjelp i fosterhjem eller institusjon i konvensjonsland, men bare når alle vilkårene er oppfylt.
- Barn fra konvensjonsland kan få opphold i Norge først etter at de har oppholdstillatelse.
- Ukraina-regelen krever avtale med ukrainske myndigheter, og barnet skal registreres hos utlendingsmyndighetene.
§ 3-3. Frivillig opphold i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i en annen stat enn der barnet har sitt vanlige bosted
- vilkårene for frivillig hjelpetiltak i fosterhjem eller institusjon etter § 3-2 er oppfylt
- oppholdet er forsvarlig og til barnets beste, og barnets tilknytning til den aktuelle staten er tillagt særlig vekt
- barnets rett til medvirkning er ivaretatt og barnets mening er tillagt stor vekt
- forelder med foreldreansvar og barn over 12 år samtykker til oppholdet
- staten som det er ønskelig å tilby opphold i, har en forsvarlig tilsynsordning
- gjennomføringen av tilsyn, oppfølging av barnet og utgiftsfordeling i forbindelse med oppholdet er avtalt med myndighetene i den aktuelle staten
- vilkårene etter konvensjonens artikkel 33 er oppfylt.
- tiltaket er forsvarlig og til barnets beste
- det er inngått en avtale med kompetente ukrainske myndigheter
- vilkår etter artikkel 33 i konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn, er oppfylt.
Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet registreres med søknad om beskyttelse eller søknad om opphold hos utlendingsmyndighetene. Dersom barnet har vanlig bosted i Norge når den ekstraordinære situasjonen opphører, skal barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for å anmode om en overføring av jurisdiksjon til barnets tidligere bostedsstat er oppfylt.
Paragrafen regulerer barnevern som går over landegrensene. Den har tre deler. Første del gjelder norske barn som får hjelp i fosterhjem eller institusjon i et annet land. Andre del gjelder barn fra utlandet som skal bo i Norge. Tredje del er en særregel for barn som evakueres på grunn av krigen i Ukraina. De to første delene er knyttet til land som har sluttet seg til en konvensjon av 19. oktober 1996 om beskyttelse av barn.
Skal barnevernstjenesten tilby opphold i utlandet, må alle vilkårene være oppfylt samtidig. Oppholdet må være forsvarlig og til barnets beste, og barnet må få si sin mening. Foreldre med foreldreansvar må samtykke, og det må barn over 12 år også. Landet må ha et forsvarlig tilsyn, og partene må ha avtalt oppfølging og fordeling av utgifter med myndighetene der. Til slutt må vilkårene i konvensjonens artikkel 33 være møtt.
I motsatt retning kan barnevernstjenesten si ja til at et barn som bor i en konvensjonsstat, får bo i et bestemt fosterhjem eller på en institusjon i Norge. Samtykket forutsetter at vilkårene i første ledd er oppfylt. Barnet må ha oppholdstillatelse før barnevernstjenesten kan samtykke. Trengs tillatelsen, søker barnevernstjenesten om den hos Utlendingsdirektoratet.
Ukraina-regelen gjelder barn som er under ukrainske myndigheters omsorg og må evakueres på grunn av krigen. Barnevernstjenesten kan si ja etter en henvendelse fra de ukrainske myndighetene. Da må oppholdet være forsvarlig og til barnets beste, det må foreligge en avtale med kompetente ukrainske myndigheter, og artikkel 33 i konvensjonen må være oppfylt. Barnet skal registreres hos utlendingsmyndighetene, enten med søknad om beskyttelse eller om opphold. Bor barnet fortsatt i Norge når nødsituasjonen er over, må barnevernstjenesten vurdere om det skal be om at avgjørelsesmyndigheten (jurisdiksjon) flyttes tilbake til barnets tidligere bostedsstat.
Første del bygger på § 3-2, som gjelder frivillig fosterhjem eller institusjon her i landet. Er ikke vilkårene i § 3-2 oppfylt, kommer heller ikke opphold i utlandet på tale. Utgangspunktet er hjelpeplikten i § 3-1, og utenlandsopphold er en variant av § 3-2 med flere krav. Første del forutsetter samtykke fra familien, i motsetning til § 3-4, der nemnda kan pålegge tiltak uten at de private partene har sagt ja. En annen paragraf, § 12-3a, viser til denne og handler om barns rett til å klage på vedtak om flytting.