Kan hvem som helst være til stede i en sivil rettssak?

Hovedregelen: åpne dører

Offentlighet i rettsmøter er et grunnprinsipp. Domstolloven § 124 første ledd sier at rettsmøtene er offentlige, og at forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke noe annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Du kan altså møte opp som tilhører, uten å ha noe med saken å gjøre, og pressen kan skrive om det som skjer.

Loven stiller ikke krav om at du må oppgi noen grunn for å være til stede.

Når retten kan lukke dørene

Retten kan avgjøre at et møte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører, men bare i de tilfellene loven nevner. Domstolloven § 125 første ledd nevner blant annet:

• når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det
• når særlige forhold gir grunn til å frykte at åpenhet vil gjøre det vanskeligere å opplyse saken, og lukkede dører derfor er påkrevd
• når et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende
• når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det

Beslutningen treffes ved kjennelse. Spørsmålet om å begrense offentligheten forhandles for lukkede dører, og retten skal ved åpningen av møtet eller så snart den har bestemt noe, gi melding om begrensningene (§ 124 annet og tredje ledd). Opplesing av domsslutningen skjer alltid offentlig, men personopplysninger kan utelates når hensynet til privatlivets fred tilsier det.

Det er altså ikke nok at saken er ubehagelig. Det må være en konkret grunn som loven peker på, og retten må treffe beslutningen. En slik begrensning kan gjelde hele møtet eller bare en del, for eksempel mens ett vitne forklarer seg.

Saker som skal holdes for lukkede dører

I noen saker er lukkede dører hovedregelen. Etter § 125 annet ledd skal rettsmøtet holdes for lukkede dører i saker etter ekteskapsloven og barneloven, og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen. Det samme gjelder tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere. Retten kan bare åpne dørene hvis den finner at særlige grunner tilsier det.

Dette betyr at en barnefordelingssak, en skilsmissesak eller en sak om oppgjør mellom tidligere samboere normalt foregår uten publikum. I en alminnelig tvist om en bruktbil eller et håndverkeroppdrag er det motsatt: dørene er åpne.

Slik ber du om lukkede dører

Som part kan du be retten om å lukke møtet helt eller delvis. Begjæringen må begrunnes i et av forholdene som § 125 nevner, for eksempel at saken berører privatlivets fred. Retten tar stilling til det, og selve spørsmålet forhandles for lukkede dører, slik at du ikke trenger å røpe de private forholdene for publikum for å begrunne kravet. Er det tale om et vitne som ikke vil forklare seg for åpent publikum, kan vitnet selv be om det, og retten vurderer om grunnene er fyllestgjørende.

Skulle retten likevel nekte, kan du be om at bare deler av møtet lukkes. Det kan være nok til å dekke det som er mest sensitivt.

Hva kan gjengis, og hva er hemmelig

Selv om møtet er åpent, kan retten sette ytterligere begrensninger. Holdes et møte for lukkede dører og retten finner at opplysninger av særlige grunner bør holdes hemmelige, kan den pålegge de tilstedeværende taushet (domstolloven § 128). Retten kan også forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig hvis hensynet til privatlivets fred krever det (§ 130). I saker etter ekteskapsloven og barneloven, og i oppgjørssaker mellom ektefeller eller samboere, kan avgjørelser bare gjengis offentlig i anonymisert form.

Vitner kan også ha egne hensyn. Etter tvisteloven § 24-8 kan retten bestemme at opplysning om bosted eller arbeidssted bare gis skriftlig til retten når det er fare for lovbrudd mot vitnet.

Tilhørere og vitner

Selv om møtet er åpent, kan vitner ikke følge forhandlingene før de selv er avhørt, med mindre begge parter samtykker og retten finner det ubetenkelig (tvisteloven § 24-6). Er du innkalt som vitne, bør du ikke sitte på tilhørerbenken. Retten kan også bestemme at en part eller andre må forlate rettssalen mens et vitne forklarer seg, når det er særlig grunn til å tro at vitnet ellers ikke vil forklare seg uforbeholdent (§ 24-7).

Kort oppsummert

• Rettsmøter er som hovedregel åpne for alle, og forhandlingene kan gjengis offentlig.
• Retten kan lukke et møte helt eller delvis, bare når loven gir grunn til det, for eksempel av hensyn til privatlivets fred.
• I saker etter ekteskapsloven og barneloven og i saker om formuesoppgjør mellom ektefeller og samboere skal møtet normalt holdes for lukkede dører.
• Retten kan pålegge taushet og forby offentlig gjengivelse av avgjørelser.
• Vitner kan normalt ikke følge forhandlingene før de selv er avhørt.