Hvem har vikeplikt ved feltskifte?
Den som skifter kjørefelt, skal vike for kjørende i feltet det skiftes til. Vikeplikten gjelder også kjørende i feltene du må krysse for å komme dit. Unntaket er når antall vanlige kjørefelt i samme retning reduseres, for da skal farten tilpasses gjensidig. Å blinke gir deg ikke forkjørsrett.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet om vikeplikt ved feltskifte kommer opp etter mange småkollisjoner på flerfeltsveger, og det er sjelden uenighet om selve regelen. Uenigheten gjelder hvem som var i feltet først, og om føreren som skiftet, hadde sett seg godt nok om.
Regelen i trafikkreglene § 8
Trafikkreglene § 8 nr. 1 sier at kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i feltet det skal kjøres inn i, eller som først må krysses. Tilsvarende gjelder den som vil kjøre ut fra vegkant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.
Vikeplikten er ikke avhengig av hvor fort den andre kjører, eller om vedkommende har vært i feltet lenge. Det som teller, er at den andre befinner seg i feltet du skal inn i, eller i et felt du må krysse.
Reglene om hvordan vikeplikt skal utføres, står i § 7 nr. 1. Trafikanten du skal vike for, må ikke hindres eller forstyrres, og du skal vise tydelig at du viker ved i god tid å sette ned farten eller stanse.
Blinklys gir ikke forkjørsrett
Trafikkreglene § 14 nr. 2 krever at du gir tegn til veiledning for annen trafikant når du endrer plassering i sideretning. Blinklyset er altså en plikt for deg, men det flytter ikke vikeplikten over på den andre. En fører som har blinket og begynt å bevege seg inn i et felt, har fortsatt vikeplikt hvis det kommer en bil.
I praksis betyr det at du må forvisse deg om at feltet er fritt før du skifter, ikke bare varsle. Det er her dødvinkelen spiller inn. Har du ikke sett bilen ved siden av deg, er det fortsatt du som skiftet felt, og som skulle ha sett deg om.
Unntaket når kjørefelt reduseres
Første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Da har ingen vikeplikt. Farten skal i stedet tilpasses gjensidig slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse. Dette er glidelåsprinsippet.
Unntaket gjelder bare der feltantallet faktisk reduseres, og ikke når du bare velger å skifte felt. Er du i høyre felt på en veg med to felt som fortsetter, og vil over til venstre for å forbikjøre, har du vikeplikt for dem i venstre felt.
Kjørende i et felt for fartsøkning har egne regler i § 8 nr. 2. Du skal tilpasse farten til trafikken i feltet du skal inn i, og de som kjører i hovedfeltet, skal lette innkjøringen din.
Hva med svinging og valg av felt
Før en sving skal du i god tid kjøre inn i riktig felt. Ved sving til høyre på en kjørebane med to eller flere felt, skal du i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre. Ved sving til venstre skal du inn i feltet lengst til venstre (§ 6 nr. 1). Sen ruteplanlegging er en vanlig grunn til at folk bryter vikeplikten ved feltskifte, fordi de skifter felt like før krysset.
På hovedregelen om plassering gjelder at du på en kjørebane med to eller flere felt i kjøreretningen skal bruke høyre felt når reglene ikke tillater bruk av felt til venstre (§ 5 nr. 1). Venstre felt er altså ikke et felt du kan bli i uten grunn.
Jonas og Mariam på riksvegen
Jonas kjører på en veg med tre felt i hans retning, i midtre felt i 70 km/t. Han vil ta avkjørselen til høyre om et par hundre meter. Han setter på blinklyset og begynner å dreie mot høyre felt. Mariam kommer i høyre felt og er allerede på høyde med bakre støtfanger hans. Hun må bråbremse, og bilene berører hverandre lett.
Jonas hadde vikeplikt for Mariam etter § 8. Han skiftet felt og skulle ha sett seg om og latt henne passere. At han blinket, endrer ikke det. Mariam kan ha hatt en egen plikt til å holde farten tilpasset, men det hovedansvaret ligger som regel hos den som skiftet felt. Hvordan skylden fordeles i en forsikringssak, vurderes ut fra hele hendelsen, jf. artikkelen om vikepliktsulykke i kryss.
Bøter og prikker
Brudd på vikeplikt ved feltskifte står ikke på listen over prikkgivende forhold i forskrift om prikkbelastning § 2. Du kan likevel bli møtt med bot eller et krav fra forsikringsselskapet. Alle skal etter vegtrafikkloven § 3 ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, og det kravet gjelder også ved et feltskifte som går bra. Les også om forbikjøring og kollektivfelt, der feltskifte ofte skjer.
Rygging, vending og utkjøring fra vegkant
Vikeplikt ved sideveis bevegelse gjelder ikke bare mellom to felt. Den som kjører ut fra vegkanten, har tilsvarende plikt etter § 8 nr. 1. Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant (§ 11 nr. 1), og er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke rygges eller vendes uten at en annen passer på eller føreren selv har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.
Å krysse flere felt på én gang øker risikoen. Du har vikeplikt for kjørende i hvert felt du krysser, ikke bare i feltet du ender i. Skal du over to felt, må begge være frie før du går inn i det første.
Kort oppsummert
- Den som skifter felt, har vikeplikt for kjørende i feltet det skiftes til og i felt som må krysses.
- Å blinke er en plikt, men gir ikke forkjørsrett.
- Når antall vanlige kjørefelt reduseres, har ingen vikeplikt, og farten tilpasses gjensidig.
- Vikeplikt ved feltskifte gir ikke prikker, men kan få betydning for skyldfordelingen etter en kollisjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.