Hvem har ansvaret for istapper over felles inngang?

Ansvaret følger bygningen

Istapper over en inngang er en fare som kommer fra bygningen, og det er derfor eieren av bygningen som har ansvar for å gjøre noe med dem. Hvem det er, avhenger av hvordan eiendommen er organisert.

Eier du en tomannsbolig sammen med naboen, og inngangen deles, er dere to som må avklare hvem som gjør hva. Bor du i et sameie, er det sameiet som har ansvaret. Er det et borettslag, er det borettslaget som eier bygningen. Leier du, er det vanligvis utleier som eier, og husleieavtalen kan si noe om hvem som tar seg av dette.

Skal du finne ut hvem som er ansvarlig, begynner du med vedtektene og eventuelle avtaler. Så ser du på hvem som eier taket, for det er ofte der istappene dannes.

Hva eierskapet innebærer i et sameie

Etter eierseksjonsloven § 33 skal sameiet holde utvendige og innvendige fellesarealer, inkludert bygningen, forsvarlig ved like. Vedlikeholdet skal utføres slik at skader på fellesarealene og de enkelte bruksenhetene forebygges, og slik at seksjonseierne slipper ulemper. Takrenner, taksteiner og snøfangere er del av bygningen, og dermed del av dette ansvaret.

Loven nevner ikke istapper. Men en plikt til å vedlikeholde slik at det ikke oppstår skader eller ulemper, omfatter etter ordlyden risikoen for at isen faller ned på folk. Hvor langt plikten rekker for hver enkelt vinterdag, må vurderes konkret.

Styret er den som handler på vegne av sameiet. Gi derfor styret en skriftlig melding hvis du ser farlige istapper. Da er faren kjent for dem som har ansvaret, og det blir vanskeligere for sameiet å si at de ikke kunne vite.

Mellom naboer

Faller istappene på felles område som ikke er sameie, eller på din side av grensen, kommer naboloven inn. Naboloven § 4 forbyr å bygge slik at takdrypp eller snøras faller på nabotomt til skade eller ulempe. I naboloven § 2 regnes også det som må sees på som farlig som en ulempe. En stor istapp over en inngang er farlig.

Du kan da kreve at forholdet rettes etter naboloven § 10, og er faren for alvorlig skade stor, kan naboloven § 15 gi rett til å få sikringstiltak utført på eierens regning, etter avgjørelse i naboskjønn.

Erstatning for økonomisk tap etter § 9 gjelder uansett om eieren har vært uaktsom. Det kan også gjelde skade på person, i den grad den har ført til et økonomisk tap, men der må saken ofte vurderes etter de vanlige erstatningsreglene.

Praktiske tiltak og hva du selv kan gjøre

Skriftlig melding med bilde er det viktigste du kan gjøre som beboer. Den dokumenterer at ansvarlige har kjent til faren.

Tiltak som kan sikre inngangen, er å fjerne istappene, sperre av området, sette opp advarsel og få montert snøfangere og varmekabler. Hvilke tiltak som er tilstrekkelige, avhenger av hvor stor faren er.

Du må ikke selv gå opp på taket. Tilgang og sikkerhet er en jobb for fagfolk. Kommer saken til en strid mellom naboer, kan Gjelder naboloven for borettslag og sameier hjelpe deg å se hvilke regler som gjelder internt.

Taket er ofte sameiets, men hvis en seksjonseier har gjort en endring som gir isdannelse, for eksempel et påbygg eller en luftekanal, kan ansvaret ligge der.

Kort oppsummert

• Ansvaret for istapper over felles inngang ligger hos eieren av bygningen, i et sameie normalt sameiet.
• Sameiet skal holde fellesarealer forsvarlig ved like etter eierseksjonsloven § 33.
• Mellom naboer gjelder naboloven §§ 2, 4, 9, 10 og 15.
• Skriftlig varsel med bilde gjør det vanskeligere for eieren å hevde at faren var ukjent.
• Blir noen skadet, kan eieren bli erstatningsansvarlig hvis han har vært uaktsom.