Konsulent gjennom eget AS: punktene avtalen med kunden må dekke
En konsulentavtale eget as skal signere med en kunde bør slå fast hvem som faktisk er part i avtalen, hvem som skal utføre jobben, og hva som skjer hvis konsulenten blir syk eller slutter i selskapet. Fredrik startet eget AS for å ta IT-oppdrag, og fikk kundens standardkontrakt i fanget uten at noen av disse punktene var avklart, en kontrakt som opprinnelig var skrevet for et helt annet type samarbeid enn det han faktisk skulle levere. Er det selskapet eller Fredrik personlig som har forpliktet seg? Kan selskapet sette inn en annen konsulent hvis Fredrik blir utilgjengelig? Svarene bør stå skriftlig før første faktura sendes, ikke oppdages underveis i et prosjekt som går galt.
Hvem er part: selskapet ditt eller deg som person
Dette høres kanskje ut som en formalitet, men det er sjelden det i praksis. Skiller ikke avtalen tydelig mellom selskapet og deg som person, kan grensene mellom de to viskes ut nettopp når det oppstår en tvist, og da ønsker verken du eller kunden å måtte klargjøre dette i etterkant.
Når du fakturerer gjennom eget AS, er det som hovedregel selskapet som er avtalepart med kunden, ikke deg personlig. Det høres opplagt ut, men mange kontrakter blander dette sammen ved å omtale «konsulenten» både som selskapet og som personen som utfører jobben, om hverandre. En slik uklarhet kan bli avgjørende den dagen noe faktisk går galt, fordi det da plutselig blir viktig hvem som formelt sett har forpliktet seg, og hvem som eventuelt kan holdes personlig ansvarlig for det som skjedde. Sammenlignet med å fakturere som enkeltpersonforetak gir eget AS et klarere skille mellom deg som person og virksomheten som forplikter seg. Fredrik sørget for at avtalen konsekvent brukte selskapets navn som part, og at hans egen rolle som utførende konsulent var et eget punkt under avtalen, ikke en forutsetning ingen hadde skrevet ned. Han lot dessuten selskapets organisasjonsnummer, ikke bare navnet, stå tydelig i kontraktshodet, slik at det aldri kunne herske tvil om hvem som formelt hadde forpliktet seg overfor kunden.
Personlig utførelse-klausulen kunden ofte krever
Mange kunder krever en klausul om at akkurat den navngitte konsulenten skal utføre arbeidet, ikke en hvilken som helst ansatt i selskapet. Dette er spesielt vanlig i bransjer der kompetansen og erfaringen til enkeltpersonen betyr mest for resultatet, og kunden ikke ønsker å ta sjansen på at en annen, mindre erfaren person plutselig overtar oppdraget underveis. Dette gir kunden trygghet for kompetansen de faktisk har vurdert og valgt, men det begrenser samtidig selskapets fleksibilitet hvis Fredrik blir syk, tar ferie eller får et annet oppdrag samtidig. Avtal derfor på forhånd om, og eventuelt hvordan, en vikar eller stedfortreder kan settes inn, og hvilken prosess som gjelder for at kunden skal godkjenne det. Fredrik forhandlet inn en formulering om at selskapet kunne stille med en annen konsulent med tilsvarende kompetanse ved kortere fravær, mot at kunden fikk se referanser og godkjenne bytte på forhånd, i stedet for å stå helt uten leveranse hvis han selv ble utilgjengelig en periode.
Ansvar og forsikring når feilen skjer i konsulentens arbeid
Skiller kontrakten ikke mellom selskapets ansvar og konsulentens personlige innsats, kan et ansvarsspørsmål bli uklart den dagen noe faktisk går galt. Aksjeloven § 17-1 gir grunnlag for personlig erstatningsansvar for styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt har voldt skade, men det vanlige utgangspunktet er at det er selskapet, ikke Fredrik personlig, som svarer overfor kunden for feil i det leverte arbeidet, med mindre han opptrer klart utenfor sin rolle som konsulent. En konsulentavtale bør derfor si tydelig hvem som bærer ansvaret, og henvise til at selskapets forsikring dekker feil i utført arbeid. Fredrik tegnet en egen ansvarsforsikring for selskapet før han tok sitt første oppdrag, nettopp fordi flere av kundene hans krevde å se forsikringsbevis før kontrakten i det hele tatt ble signert.
Hva som skjer hvis konsulenten blir syk, slutter eller må erstattes
Avtal en konkret prosess for hva som skjer dersom Fredrik blir langvarig syk eller slutter i eget selskap: skal selskapet ha rett til å sette inn en annen med tilsvarende kompetanse, eller har kunden rett til å heve avtalen uten videre forpliktelser? Er du eneaksjonær og eneste styremedlem i selskapet ditt, blir dette spørsmålet enda mer aktuelt, fordi det ikke finnes noen kollega internt som kan tre inn i din plass. Uten dette punktet risikerer begge parter en uklar situasjon nettopp når den oppstår, i stedet for en avklart løsning skrevet ned mens alt gikk som planlagt.
Innleiereglene du bør kjenne til før fast kontorplass hos kunden
Sitter konsulenten fast hos kunden, styrt av kundens arbeidsledelse på samme måte som en ansatt, kan forholdet i realiteten ligne innleie av arbeidskraft fremfor et selvstendig konsulentoppdrag, uavhengig av hva partene selv har valgt å kalle avtalen på papiret. Reglene om innleie fra bemanningsforetak er regulert i arbeidsmiljøloven og har vært innskjerpet de senere årene. Fredrik passet på at avtalen tydelig beskrev oppdraget som et resultatansvar med egen metode og egne verktøy, ikke en ren utleie av arbeidstid under kundens daglige styring. Han satte også en grense for seg selv om å ikke sitte fast på kundens kontor mer enn tre dager i uken, nettopp for å unngå at forholdet i praksis begynte å ligne et ansettelsesforhold i forkledning.
Kort oppsummert
- Konsulentavtalen bør navngi selskapet, ikke bare konsulenten, som den formelle avtaleparten overfor kunden.
- En klausul om personlig utførelse gir kunden trygghet, men bør ha en avtalt løsning for sykdom eller fravær.
- Ansvar for feil i arbeidet ligger normalt hos selskapet, og bør kobles til selskapets forsikringsdekning i avtalen.
- Avklar på forhånd hvem som kan tre inn ved sykdom eller avslutning, spesielt når du er selskapets eneste konsulent.
- Sitter konsulenten fast under kundens daglige styring, nærmer forholdet seg innleie, og reglene i arbeidsmiljøloven kommer inn.