Hvem betaler barnets utgifter etter en omsorgsovertakelse?

Kommunen bærer det økonomiske ansvaret

Barnevernsloven legger ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak på kommunen. Kommunen skal sørge for at det er bevilget penger nok til de tjenestene og tiltakene den har ansvaret for, ifølge barnevernsloven § 15-11. Det omfatter et fosterhjem eller en institusjonsplass som barnevernstjenesten har vedtatt.

Hvilken kommune som har ansvaret, følger av hvor barnet oppholder seg. Etter barnevernsloven § 15-4 har den kommunen der barnet oppholder seg ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak. Har kommunen reist saken for nemnda, beholder den ansvaret for gjennomføringen selv om barnet senere flytter til en annen kommune. Kommunene kan også avtale at ansvaret overføres.

Foreldrene får altså ikke automatisk regning for fosterhjemmet. Kostnadene ligger hos kommunen, med mindre den velger å kreve bidrag etter reglene som er beskrevet under.

Staten dekker en del av utgiftene

Kommunen står ikke alene om regningen. Etter barnevernsloven § 16-5 skal Barne-, ungdoms- og familieetaten dekke den delen av utgiftene til barnevernsinstitusjoner som overstiger kommunens andel. Det samme gjelder utgifter til fosterhjem som etaten har skaffet, i de tilfellene loven nevner, og noen typer utredninger og hjelpetiltak.

Kommunen betaler en egenandel for tjenestene den bruker. Satsene fastsettes av departementet, og det er kommunen som har søkt om tjenesten for barnet som betaler egenandelen. Statens betalingsansvar gjelder for personer under 20 år.

Hvor mye staten og kommunen betaler i det enkelte tilfellet, avhenger av hvilket tilbud barnet har, og er ikke noe foreldrene normalt blir involvert i. Det har likevel betydning for oppfostringsbidraget, fordi taket for bidraget er knyttet til kommunens kostnader.

Når foreldrene kan måtte betale: oppfostringsbidrag

Foreldrene kan bli bedt om å bidra. Når et barn har opphold utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter barnevernsloven, kan kommunen kreve at foreldrene betaler oppfostringsbidrag, ifølge § 15-12. Kravet gjelder fra måneden etter at vedtaket ble iverksatt og til måneden vedtaket opphører.

Tre forhold begrenser kravet. Kommunen kan bare kreve det hvis det er rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon. Kommunen kan ikke kreve det hvis foreldrene er fratatt foreldreansvaret med tanke på adopsjon etter § 5-10. Og det samlede bidraget kan ikke overstige kommunens kostnader til tiltaket.

Har du et barnebidrag fra før etter barneloven, faller det bort fra det tidspunktet oppfostringsbidrag kan fastsettes. Den andre forelderen får dermed ikke lenger bidrag fra deg på vanlig måte for denne perioden.

Utgifter loven ikke svarer på

Mye av det som oppstår i hverdagen, står det lite om i bestemmelsene som er brukt her. Hvem som betaler for barnets fritidsaktiviteter, klær, tannlege eller reiser, er ikke avgjort i § 15-12 eller i forskriften om oppfostringsbidrag. Det hører inn under hvordan fosterhjemmet eller institusjonen drives, og hva som er avtalt mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene.

Fosterforeldre mottar godtgjøring og får dekket utgifter til barnet. Hvordan dette er regnet, og hva som er skattepliktig, må du sjekke mot barnevernstjenesten eller Skatteetaten for ditt tilfelle.

Foreldrenes egne utgifter til reise og samvær dekkes ikke av reglene om oppfostringsbidrag. Forskriften sier bare at slike utgifter kan tas hensyn til når bidragsfogden fastsetter bidraget. Om kommunen dekker noe av dem, er ikke regulert i disse bestemmelsene.

Hva du kan gjøre hvis du får et krav

Les vedtaket fra bidragsfogden og se hvem kravet er rettet mot, hva perioden er, og hvilket beløp som er fastsatt. Send inn dokumentasjon på inntekt og utgifter. Kommunen og barnevernstjenesten skal gi bidragsfogden de opplysningene som trengs, men du bør selv sørge for at dine egne utgifter kommer frem.

Er du uenig, kan du klage. Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organet Arbeids- og velferdsdirektoratet utpeker. Den vanlige klagefristen i forvaltningen er tre uker. Mer om hvordan bidraget fastsettes, står i artikkelen om bidrag når barnet er i fosterhjem eller institusjon.

Kort oppsummert

• Kommunen har det økonomiske ansvaret for barnets opphold i fosterhjem eller institusjon, og staten dekker en del gjennom Barne-, ungdoms- og familieetaten.
• Foreldre betaler ikke automatisk noe. Kommunen kan kreve oppfostringsbidrag hvis det er rimelig ut fra økonomien deres.
• Bidraget fastsettes av bidragsfogden, kan ikke overstige kommunens kostnader og kan ikke kreves hvis foreldrene er fratatt foreldreansvaret med tanke på adopsjon.
• Barnebidrag etter barneloven faller bort fra det tidspunktet oppfostringsbidrag kan fastsettes.
• Kostnader til fritid, klær og reiser er ikke regulert i reglene om oppfostringsbidrag.