§ 15-12. Oppfostringsbidrag: når foreldre kan måtte betale
- Kommunen kan kreve oppfostringsbidrag fra foreldre når barnet bor utenfor hjemmet etter et vedtak.
- Kravet må være rimelig ut fra foreldrenes økonomi.
- Bidragsfogden avgjør kravet, og vedtaket kan påklages.
- Bidraget er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Innkrevingsmyndigheten.
§ 15-12. Kommunens adgang til å kreve oppfostringsbidrag fra foreldre
Paragrafen gjør det mulig for kommunen å kreve at foreldre bidrar økonomisk når barnet bor utenfor hjemmet etter et vedtak etter barnevernsloven. Bidraget kalles oppfostringsbidrag. Bidrag kan kreves fra måneden som følger etter iverksettingen av vedtaket, og til vedtaket opphører. Kravet er ikke automatisk: kommunen kan bare kreve bidrag hvis det er rimelig ut fra foreldrenes økonomi. Kommunen står altså ikke fritt, og økonomien til foreldrene er en skranke.
Kravet går ikke til domstolen, men til bidragsfogden, som er det organet Arbeids- og velferdsdirektoratet utpeker. Bidragsfogden avgjør kravet og fastsetter beløpet. Også den som skal betale, kan kreve at et fastsatt bidrag endres. Beløpet kan gjelde tilbake i tid, men høyst tre måneder før kravet kom inn. Har foreldrene et bidrag etter barneloven, opphører det når bidrag etter denne paragrafen kan fastsettes. Barnevernstjenesten må gi bidragsfogden nødvendige opplysninger i saken, selv om de er taushetsbelagt.
Klage på bidragsfogdens vedtak sendes til nærmeste overordnede organ, eller til organet direktoratet har utpekt til å behandle slike klager. Bidraget er tvangsgrunnlag for utlegg, som betyr at det kan inndrives med tvang uten at det først kreves dom. Det er Innkrevingsmyndigheten som krever inn pengene, og de går videre til kommunen. Departementet kan gi forskrift om bidraget.
Paragrafen står i kapittelet om kommunens ansvar, etter regelen om kommunens bevilgningsansvar i § 15-11. Pengene fra bidraget overføres til kommunen, som har plikt til å sørge for bevilgninger til tiltakene den har ansvaret for. Eksempel: Et barn bor utenfor hjemmet etter et vedtak. Kommunen mener det er rimelig ut fra foreldrenes økonomi å kreve bidrag, og sender kravet til bidragsfogden. Foreldrene kan klage på bidragsfogdens vedtak.