§ 15-12. Oppfostringsbidrag: når foreldre kan måtte betale

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 15-12. Kommunens adgang til å kreve oppfostringsbidrag fra foreldre

Når et barn har opphold utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter denne loven, kan kommunen kreve at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag fra måneden etter at vedtaket ble iverksatt, og til den måneden da vedtaket opphører. Kommunen kan kreve oppfostringsbidrag fra foreldrene bare dersom det anses som rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon.
Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første ledd skal sendes til bidragsfogden. Bidragsfogd etter denne bestemmelsen er det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet utpeker, og dette organet avgjør kravet og fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette frem krav om å få endret fastsatt bidrag. Bidraget kan fastsettes eller endres med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort fra det tidspunktet bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen. Barnevernstjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de opplysninger som er nødvendige i den enkelte saken.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet utpeker.
Bidrag etter denne bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg. Bidraget innkreves av Innkrevingsmyndigheten og skal overføres til kommunen.
Departementet kan gi forskrift om bidrag etter denne bestemmelsen.
Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 15-12
Hva betyr dette?

Paragrafen gjør det mulig for kommunen å kreve at foreldre bidrar økonomisk når barnet bor utenfor hjemmet etter et vedtak etter barnevernsloven. Bidraget kalles oppfostringsbidrag. Bidrag kan kreves fra måneden som følger etter iverksettingen av vedtaket, og til vedtaket opphører. Kravet er ikke automatisk: kommunen kan bare kreve bidrag hvis det er rimelig ut fra foreldrenes økonomi. Kommunen står altså ikke fritt, og økonomien til foreldrene er en skranke.

Kravet går ikke til domstolen, men til bidragsfogden, som er det organet Arbeids- og velferdsdirektoratet utpeker. Bidragsfogden avgjør kravet og fastsetter beløpet. Også den som skal betale, kan kreve at et fastsatt bidrag endres. Beløpet kan gjelde tilbake i tid, men høyst tre måneder før kravet kom inn. Har foreldrene et bidrag etter barneloven, opphører det når bidrag etter denne paragrafen kan fastsettes. Barnevernstjenesten må gi bidragsfogden nødvendige opplysninger i saken, selv om de er taushetsbelagt.

Klage på bidragsfogdens vedtak sendes til nærmeste overordnede organ, eller til organet direktoratet har utpekt til å behandle slike klager. Bidraget er tvangsgrunnlag for utlegg, som betyr at det kan inndrives med tvang uten at det først kreves dom. Det er Innkrevingsmyndigheten som krever inn pengene, og de går videre til kommunen. Departementet kan gi forskrift om bidraget.

Paragrafen står i kapittelet om kommunens ansvar, etter regelen om kommunens bevilgningsansvar i § 15-11. Pengene fra bidraget overføres til kommunen, som har plikt til å sørge for bevilgninger til tiltakene den har ansvaret for. Eksempel: Et barn bor utenfor hjemmet etter et vedtak. Kommunen mener det er rimelig ut fra foreldrenes økonomi å kreve bidrag, og sender kravet til bidragsfogden. Foreldrene kan klage på bidragsfogdens vedtak.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i barnevernsloven →
Gratis vurdering av din sak