Hvem bestemmer når søsknene er like mange på hver side?

Slik regnes flertall i et sameie

Flertall i et sameie regnes etter andelene, ikke etter hvor mange personer som stemmer. Flertallet er den eller de som har mer enn halvparten av sameiet. Halvparten er nok når mindre enn halvparten stemmer imot. Står halvparten mot halvparten, avgjøres spørsmålet med loddtrekning (sameigelova § 7).

Det betyr at stemmelikhet i et hyttesameie ikke stopper saken. Den løses ved lodd, og resultatet er bindende, akkurat som om flertallet hadde stemt.

Regelen gjelder avgjørelser om styring og utnytting av det som eies sammen (§ 4), valg av styre og vedtekter (§ 6). For slike saker er det alltid et flertall, enten ved andel eller ved lodd.

Når to av fire søsken stemmer imot de to andre

Fire søsken som eier like mye har 25 prosent hver. Står to mot to, er det 50 mot 50, og saken avgjøres ved lodd. Er andelene ulikt fordelt, kan det være et klart flertall selv om det er like mange personer på hver side. Eier to av søsknene 30 prosent hver og de to andre 20 prosent hver, har de to første flertall med 60 prosent.

Den som ikke stemmer, teller ikke som en stemme imot. Har et forslag støtte fra halvparten av andelene og stemmer under halvparten imot, går det gjennom. Det lønner seg derfor å møte opp og si fra.

En sameier kan stemme gjennom fullmektig, altså en person han gir myndighet til å stemme for seg, med mindre noe annet er avtalt (§ 7). Du kan ikke stemme i saker om avtale med deg selv eller ektefellen din, eller om ansvaret ditt eller ektefellens. Da regnes flertallet bare ut fra andelene som har stemmerett.

Det loddtrekning ikke kan avgjøre

Loddtrekning gjelder bare saker der flertall er nok. Noen vedtak kan et flertall ikke gjøre, selv med klart flertall. Flertallet kan ikke vedta å selge hele hytta, selge eller pantsette deler en sameier trenger til vanlig bruk, eller leie ut for mer enn ti år (§ 4). Det kan heller ikke gjøre om hytta til noe annet eller pådra urimelige kostnader. Slike saker krever enighet fra alle.

Blir en sameier skadelidende av et lovlig vedtak, har han krav på å få tapet dekket.

Kan stemmelikhet ramme akkurat deg?

Det er lett å tro at det gjelder bare to og to. Det gjelder også når to sameiere med 30 og 20 prosent står mot to andre med 30 og 20 prosent. Det samme gjelder når én eier 50 prosent alene og de andre til sammen eier 50. Alle slike situasjoner ender i loddtrekning. Det er greit å vite før en tvist oppstår.

Skal dere unngå at små saker avgjøres ved lodd, kan dere vedta en praktisk regel i forkant. Én kan for eksempel få i oppgave å bestemme det daglige, mens alt som koster mer enn et avtalt beløp, tas i fellesskap.

Hva når dere stadig står likt?

Loddtrekning løser enkeltsaker, men den er et dårlig verktøy hvis dere står likt hver gang. Da er det verdt å vurdere:

1. En sameieavtale som gir én person utslagsstemme, eller som bestemmer en annen måte å avgjøre likt på. Loven gjelder bare så langt dere ikke har avtalt noe annet.
2. Skriftlige vedtekter og et styre, som kan ta de løpende avgjørelsene (§ 6).
3. Å kreve bruken ordnet slik at hver sameier mest mulig får bruke sin del for seg selv (§ 14).
4. I ytterste fall å kreve sameiet oppløst (§ 15).

Hvordan dere kan lage egne regler, er omtalt i sameieavtale for hytte med søsken.

Kort oppsummert

• Flertall betyr mer enn halvparten av andelene, ikke flest personer.
• Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. Forslaget faller ikke av seg selv.
• Noen vedtak, som salg av hele hytta, kan ikke et flertall gjøre i det hele tatt.
• En avtale kan gi én sameier utslagsstemme eller sette en annen regel.
• Står dere likt gang på gang, bør dere lage vedtekter eller en avtale.