Hvem bestemmer når fosterforeldrene og barnevernet er uenige?
Er fosterforeldrene uenige med barnevernet, er det barnevernstjenesten som bestemmer. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten og skal rette seg etter dens beslutning når den mener at fosterforeldrenes vurdering ikke er til barnets beste. Fosterforeldrene har likevel rett til å uttale seg før barnet flyttes, og de kan klage på et vedtak om flytting. Andre uenigheter løses gjennom dialog og fosterhjemsavtalen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem bestemmer når fosterforeldre er uenige med barnevernet
Når fosterforeldre er uenige med barnevernet om hva som er best for barnet, har loven et klart svar. Barnevernsloven § 5-4 annet ledd sier at fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. De skal gjøre det i samarbeid med barnevernstjenesten, og vesentlige avgjørelser skal avklares med den.
Paragrafen slutter med regelen for uenighet: Mener barnevernstjenesten at fosterforeldrenes vurderinger ikke er til barnets beste, skal fosterforeldrene rette seg etter barnevernstjenestens beslutning.
Det samme står i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 for samtykke til helsehjelp. Er fosterforeldrene og barnevernstjenesten uenige om en behandling, er det barnevernstjenestens beslutning som gjelder.
Regelen gjelder etter en omsorgsovertakelse. Ved frivillig plassering er det foreldrene som har omsorgen, og fosterforeldrene handler da på deres vegne.
Hva fosterforeldrene bestemmer selv
Regelen betyr ikke at fosterforeldrene må spørre om alt. Etter § 5-4 kan de ta alle avgjørelser på vegne av barnet som ligger under barnevernstjenestens myndighet. I hverdagen er det de som bestemmer leggetider, mat, klær, venner, aktiviteter og vanlige legebesøk.
Vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten. Loven definerer ikke hva som er vesentlig. Typiske eksempler er:
- bytte av skole eller barnehage
- større medisinsk behandling eller utredning
- lengre reiser, og alle reiser til utlandet
- endringer i samværet med foreldrene
Det er bare når barnevernstjenesten aktivt mener at fosterforeldrenes vurdering ikke er til barnets beste, at den kan overstyre. Barnevernstjenesten kan ikke bestemme over alt i fosterhjemmet bare fordi den har myndigheten.
Hvor mye fosterforeldrene kan bestemme alene, kan også være beskrevet i fosterhjemsavtalen eller i planen for barnet. Står det noe der, er det et godt utgangspunkt når det oppstår tvil. Er avtalen taus, bør fosterforeldrene heller spørre en gang for mye enn en gang for lite når avgjørelsen er stor.
Uenighet om flytting av barnet
Den største uenigheten er ofte om barnet skal flytte. Barnevernstjenesten kan etter § 5-5 vedta flytting bare når det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller når det er til barnets beste.
Etter barnevernsloven § 9-8 har fosterforeldrene rett til å uttale seg før det treffes vedtak om flytting, og før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves. Fra 1. januar 2026 kan de også klage på et vedtak om flytting. Klagen går til barneverns- og helsenemnda.
For andre uenigheter har fosterforeldrene ingen tilsvarende klagerett. De er som hovedregel ikke part i saken om barnet.
Hva fosterforeldrene kan gjøre ved uenighet
Uten en formell klagerett har fosterforeldrene likevel flere muligheter:
- Ta det opp skriftlig med barnevernstjenesten og be om en begrunnelse for avgjørelsen.
- Se i fosterhjemsavtalen. Etter § 9-7 skal barnevernstjenesten og fosterforeldrene inngå en skriftlig avtale om forpliktelsene på begge sider. Avtalen kan regulere hvordan uenighet skal håndteres.
- Be om et møte med leder i barnevernstjenesten.
- Bruke barnets kontaktperson og tilsynsførerens rapporter. Tilsynet etter § 9-10 skal kontrollere at barnet får forsvarlig omsorg og at forutsetningene for oppholdet blir fulgt opp.
- Melde fra til statsforvalteren hvis barnevernstjenesten etter fosterforeldrenes syn bryter loven. Statsforvalteren fører etter § 17-3 tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine, se klage på barnevernet til statsforvalteren.
Barnevernstjenesten skal etter § 9-6 følge opp fosterfamilien så lenge barnet bor der. Fosterforeldre kan be om veiledning når de står i en uenighet, og det kan være lettere å finne en løsning når saken blir tatt opp tidlig.
Barnet har også sin egen stemme. Etter § 1-4 har barnet rett til å medvirke i alt som gjelder det. Er fosterforeldrene og barnevernstjenesten uenige om noe som angår barnet direkte, skal barnets syn være en del av vurderingen. Et eldre barn kan ha en kontaktperson i barnevernstjenesten å snakke med.
Til slutt kan fosterforeldrene si opp fosterhjemsavtalen etter de reglene som gjelder for den. Det er en siste utvei, fordi det rammer barnet hardest.
Torild og Oskar og spørsmålet om samvær
Torild og Oskar er fosterforeldre for Vetle, som er sju år. Vetle har samvær med faren to ganger i måneden. Etter hvert samvær sover han dårlig og tisser i sengen. Torild og Oskar mener samværet bør reduseres, og de vil avlyse neste avtale.
Barnevernstjenesten er uenig. Den mener reaksjonene er vanlige etter samvær, og at Vetle trenger kontakten med faren. Samværet er dessuten fastsatt av nemnda etter § 7-2. Fosterforeldrene kan ikke avlyse det. Barnevernstjenesten kan bare stanse det midlertidig etter § 7-7, når det er fare for at barnet blir skadelidende, og må da sende saken til nemnda innen tre uker.
Torild og Oskar må gjennomføre samværet. De skriver ned hva de ser etter hvert samvær og sender det til barnevernstjenesten. Etter tre måneder ber barnevernstjenesten om en vurdering fra en psykolog. Om samværet senere skal endres, avgjøres av nemnda, ikke av fosterforeldrene.
Kort oppsummert
- Er fosterforeldre uenig med barnevernet, er det barnevernstjenestens beslutning som gjelder.
- Fosterforeldrene tar hverdagsavgjørelsene, men vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten.
- Fosterforeldrene har rett til å uttale seg før flytting og kan klage på vedtak om flytting til nemnda.
- Andre uenigheter løses gjennom dialog, fosterhjemsavtalen og eventuelt melding til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.