Etter ekteskapsloven § 61 kan en ektefelle ta ut forlodds blant annet eiendeler som utelukkende tjener vedkommendes personlige bruk, personlige rettigheter, rettigheter i offentlige trygdeordninger og pensjonsordninger, erstatning og forsikring for personskade, og visse familiegjenstander. Disse holdes utenfor likedelingen og tilfaller den berettigede ektefellen alene.

Oversikt over forloddskategoriene

Forloddskravene i ekteskapsloven § 61 favner et avgrenset sett av eiendeler og rettigheter som har det til felles at de er nært knyttet til den enkelte ektefellens person eller til særskilte formål. Lovgiver har vurdert det som urimelig at slike verdier skal deles likt mellom ektefellene, og har derfor gitt en uttrykkelig adgang til å holde dem utenfor. Det er viktig å understreke at oppregningen er uttømmende: en ektefelle kan ikke fritt definere hva som er «personlig» og dermed unntatt, men må holde seg innenfor de kategoriene loven angir. Nedenfor gjennomgås de praktisk viktigste, med vekt på vilkårene og de typiske grensetilfellene.

Den nærmere oppregningen i ekteskapsloven § 61

Ekteskapsloven § 61 angir uttømmende hvilke kategorier som kan kreves holdt utenfor delingen. De praktisk viktigste er:

Bokstav a – personlige eiendeler. Eiendeler som utelukkende tjener til den ene ektefellens personlige bruk, kan tas ut forlodds, med mindre dette ville være åpenbart urimelig. Dette omfatter klær, personlig utstyr, briller og lignende. Begrensningen «utelukkende» innebærer at gjenstander som også brukes i fellesskap, faller utenfor. Den øvre grensen settes av rimelighetshensynet: svært verdifulle gjenstander kan ikke uten videre tas ut hvis det rammer den andre uforholdsmessig hardt.

Bokstav b – rettigheter i trygd og pensjon. Rettigheter i offentlige trygdeordninger og rettigheter i offentlige eller private pensjonsordninger kan holdes utenfor delingen. Dette er kjernen i regelen om at pensjon ikke deles ved skilsmisse, og behandles nærmere i artiklene 127–129. Også andre rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter, faller inn under bestemmelsen.

Personskadeerstatning og personforsikring. Erstatning, trygd eller forsikring som en ektefelle har fått eller får for fremtidig tap i inntekt og for tap i fremtidig forsørgelse, kan kreves holdt utenfor delingen. Det samme gjelder den delen av en personskadeerstatning som er ment å dekke fremtidige utgifter. Dette gjenspeiler at slike utbetalinger er knyttet til den skadelidte ektefellens person og fremtidige behov, og ikke representerer felles opptjente midler.

Familiegjenstander og minnegjenstander. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna, og gjenstander som har en spesiell personlig eller affeksjonsmessig tilknytning til den ene ektefellen – for eksempel arvegods og familiestykker – kan etter omstendighetene tas ut forlodds.

Vilkåret om personlig tilknytning

Et gjennomgående trekk ved forloddskravene er at de gjelder eiendeler og rettigheter med en sterk personlig tilknytning til den ene ektefellen. Lovgiver har vurdert det som urimelig at slike verdier skal deles likt. Jo mer eiendelen fremstår som «felles» eller investeringspreget, desto mindre grunn er det til å unnta den fra deling. Grensedragningen beror på en konkret vurdering, hvor gjenstandens art, bruk og tilknytning til den enkelte ektefellen står sentralt.

Rimelighetsbegrensningen i praksis

For personlige eiendeler etter bokstav a gjelder en uttrykkelig begrensning: uttaket kan ikke være «åpenbart urimelig» overfor den andre ektefellen. Dette er en sikkerhetsventil mot at en ektefelle tapper boet ved å påberope at verdifulle gjenstander er «personlige». Et eksempel kan være en svært kostbar klokke- eller smykkesamling som utgjør en stor andel av boets verdier. Der uttaket isolert sett er berettiget, men rammer den andre hardt, kan løsningen være at den berettigede betaler et vederlag i stedet for at uttaket nektes. Vurderingen må ses i lys av boets samlede størrelse: jo mindre boet er, desto lettere blir et stort uttak «åpenbart urimelig».

Personskadeerstatning – avgrensning mot allerede forbrukte midler

Når det gjelder personskadeerstatning, er det den delen som er ment å dekke fremtidig tap som kan holdes utenfor. Den delen som dekker tap fram til skjæringstidspunktet – for eksempel allerede påløpt inntektstap – står i en annen stilling, og kan etter omstendighetene inngå i delingen dersom den er gått inn i den felles økonomien. Praktikeren må derfor kartlegge hva erstatningen faktisk dekker, ofte ved å gå inn i selve erstatningsoppgjøret eller forsikringsavtalen.

Gjeld knyttet til forloddseiendeler

Som nevnt i artikkel 124 skal gjeld knyttet til en forloddseiendel som hovedregel dekkes i de samme midlene før det gis fradrag i felleseiet, jf. § 58 tredje ledd og § 60. Den ektefellen som tar ut en eiendel forlodds, kan ikke samtidig skyve den tilknyttede gjelden over på felleseiet og dermed redusere den andres del.

Forholdet til skjevdeling

Forloddskrav og skjevdeling kan overlappe i praksis, men har ulik karakter. En arvet familiegjenstand kan både være et skjevdelingsmiddel etter § 59 (fordi den er ervervet ved arv) og et forloddskrav etter § 61 (fordi den har personlig tilknytning). Forskjellen ligger i konsekvensene: skjevdeling gjelder verdier og kan møte begrensninger og krav om dokumentasjon av at midlene er i behold, mens forloddskrav gjelder selve eiendelen og holdes ubetinget utenfor (innenfor rimelighetsbegrensningen). Praktikeren bør vurdere begge grunnlag og velge det som gir det gunstigste og mest holdbare resultatet for klienten.

Eiendeler ervervet til barnas bruk

Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for felles barn, står i en egen stilling. Slike gjenstander – barnas møbler, klær, utstyr, sykler og lignende – kan kreves holdt utenfor delingen og følger normalt med den ektefellen som har den daglige omsorgen for barna. Begrunnelsen er hensynet til barna: det ville være lite hensiktsmessig om barnas eiendeler skulle deles eller selges som ledd i foreldrenes oppgjør. Dette forloddskravet henger sammen med spørsmålet om hvem som overtar den felles boligen etter §§ 67–68, hvor omsorgen for barna også er et tungtveiende moment (se artikkel 126). Praktikeren bør se disse spørsmålene i sammenheng, slik at barnas bo- og oppvekstsituasjon ivaretas helhetlig i oppgjøret.

Bevis og fremgangsmåte

Den som fremmer et forloddskrav, må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. For pensjonsrettigheter er dette normalt uproblematisk, og kan dokumenteres med opplysninger fra pensjonsleverandøren. For personlige gjenstander og minnestykker kan det oppstå tvist, og dokumentasjon i form av kvitteringer, arvedokumenter, fotografier og forklaringer kan bli nødvendig. I skifteavtalen bør forloddsuttakene listes opp eksplisitt, slik at det ikke senere oppstår tvil om hva som ble holdt utenfor delingen, og slik at oppgjøret blir endelig.