Hvis entreprenøren har brukt dårligere materialer enn dere avtalte – eller dårligere enn det loven krever – er det normalt en mangel. Du har krav på materialer av avtalt kvalitet, og minst "vanlig god kvalitet" når noe annet ikke er avtalt. Får du noe dårligere, kan du kreve retting eller prisavslag.

To krav til materialene

Loven stiller to krav du bør kjenne (bustadoppføringslova § 25 – mangelsbestemmelsen):

  1. Det avtalte. Har dere avtalt en bestemt kvalitet eller et bestemt produkt, skal du ha akkurat det. Står det "eikeparkett, 14 mm" i beskrivelsen, kan du ikke avspises med en tynnere eller annen tresort.
  2. Vanlig god kvalitet. Når det ikke er avtalt noe spesielt, skal materialene likevel ha "vanlig god kvalitet". Entreprenøren kan altså ikke velge det billigste og dårligste på markedet og kalle det greit.

Eksempler på dårligere materialer

  • Tynnere parkett. Avtalt 14 mm heltre, levert 7 mm laminat.
  • Billigere vinduer. Avtalt trevinduer med god U-verdi (mål på varmeisolasjon), levert dårligere vinduer som slipper ut mer varme.
  • Annen takstein. Avtalt betongtakstein av et bestemt merke, levert en rimeligere variant.
  • Dårligere kjøkkeninnredning. Avtalt fronter i en bestemt kvalitet, levert tynne plater som lett blir skadet.
  • Feil isolasjonstykkelse. Mindre isolasjon i veggene enn beskrivelsen anga.

Et eksempel med tall

Familien Haugen avtalte i leveransebeskrivelsen at gulvet i hele første etasje skulle være 1-stavs eikeparkett av en bestemt kvalitet, verdsatt til rundt 600 kroner per kvadratmeter. Etter innflytting oppdager de at det er lagt en rimelig laminat til cirka 200 kroner per kvadratmeter. Med 70 kvadratmeter gulv er differansen i materialkostnad alene 70 ganger 400 kroner = 28 000 kroner – og i tillegg kommer kostnaden for å rive opp og legge nytt. Dette er en klar mangel, og familien kan kreve enten at parketten byttes (retting) eller et prisavslag som dekker hva det koster å få lagt riktig gulv.

Hvordan beviser du at materialet er dårligere?

  1. Sammenlign med beskrivelsen. Finn leveransebeskrivelsen eller tilvalgsavtalen og se hva som er spesifisert.
  2. Identifiser det leverte produktet. Ta bilde av produktmerking, emballasje eller dokumentasjon. Mange materialer har et merke eller en typebetegnelse.
  3. Få en fagvurdering ved tvil. En takstmann kan slå fast om et materiale holder "vanlig god kvalitet" eller ikke.
  4. Dokumenter prisforskjellen hvis du skal kreve prisavslag.

Steg for steg

  1. Reklamer skriftlig så snart du oppdager forskjellen, og vis til beskrivelsen.
  2. Beskriv konkret: avtalt produkt/kvalitet kontra levert produkt/kvalitet.
  3. Krev retting – at entreprenøren bytter til riktig materiale for egen regning (§ 32).
  4. Krev prisavslag hvis det ikke rettes (§ 33). Avslaget tilsvarer normalt kostnaden ved å få riktig materiale på plass.
  5. Vurder erstatning hvis det dårligere materialet har påført deg ekstra utgifter, for eksempel høyere oppvarmingskostnad på grunn av dårligere vinduer (§§ 35–36).

Når kvaliteten ikke var spesifisert

Selv om dere ikke skrev ned en eksakt materialkvalitet, er du ikke uten vern. Kravet om "vanlig god kvalitet" gjelder uansett. Et eksempel: Du avtalte bare "fliser på badet" uten å spesifisere merke. Entreprenøren legger fliser som sprekker etter kort tid fordi de ikke tåler bad. Da er kvaliteten dårligere enn "vanlig god", og det er en mangel selv uten et eksakt produktnavn i avtalen.

Et viktig forbehold

Materialer kan se annerledes ut enn forventet uten at det er en mangel – for eksempel naturlige fargevariasjoner i tre eller stein. Det er kvaliteten og det avtalte som er avgjørende, ikke om du i ettertid synes en annen farge hadde vært finere. Skriv derfor ned hva som er viktig for deg allerede når du bestiller.

Hva er "vanlig god kvalitet"?

Begrepet "vanlig god kvalitet" kan virke uklart, men det betyr i praksis det en alminnelig fornuftig forbruker kan forvente av et nytt hus. Materialene skal være holdbare, egnet til formålet og av en standard som er normal for nybygg – ikke det billigste skrapet, men heller ikke nødvendigvis det aller dyreste på markedet.

Et eksempel: Bad og kjøkken utsettes for fukt og slitasje. Materialene der må tåle nettopp det. Brukes det materialer som ikke tåler fukt på et bad, er kvaliteten under "vanlig god", selv om akkurat det materialet kunne vært helt greit i en tørr gang.

Pass på "eller tilsvarende"

I leveransebeskrivelser ser man ofte formuleringer som "merke X eller tilsvarende". Det gir entreprenøren litt slingringsmonn til å bytte produkt, men "tilsvarende" betyr nettopp tilsvarende – altså like god kvalitet, ikke noe dårligere. Bytter entreprenøren til noe rimeligere og klart dårligere under dekke av "eller tilsvarende", kan det fortsatt være en mangel.

Et eksempel: Beskrivelsen sa "kjøkkenvask i rustfritt stål, merke X eller tilsvarende". Entreprenøren monterte en tynn, billig vask av merkbart dårligere kvalitet. Selv om kontrakten åpnet for "tilsvarende", var den nye vasken ikke tilsvarende, men dårligere. Det kan gi grunnlag for et krav.

Et tips: be om produktdokumentasjon

Ved overtakelsen bør du be om en oversikt over hvilke produkter og materialer som faktisk er brukt – gjerne i form av en FDV-dokumentasjon (forvaltning, drift og vedlikehold), som nybygg uansett skal leveres med. Da kan du sammenligne det leverte mot beskrivelsen og lettere avdekke om noe er byttet ut med en dårligere variant.

Når oppdager du det egentlig?

Noen materialfeil ser du med en gang – feil parkett eller feil farge på frontene. Andre viser seg først over tid, for eksempel et gulv som slites unormalt fort, fliser som sprekker, eller vinduer som gir trekk. Også slike forsinkede oppdagelser kan reklameres på, så lenge du er innenfor fristen på inntil fem år etter overtakelsen (§ 30). Si fra så snart du merker at noe ikke holder mål. Et eksempel: en benkeplate som boblet seg opp etter få måneder, viste at materialet ikke tålte vanlig kjøkkenbruk – en klar kvalitetsmangel, selv om den ikke var synlig ved overtakelsen.

Kort oppsummert

Brukes dårligere materialer enn avtalt – eller dårligere enn "vanlig god kvalitet" når ingenting er avtalt – er det normalt en mangel etter § 25. Sammenlign med leveransebeskrivelsen, dokumenter det leverte produktet, og reklamer skriftlig. Du kan kreve retting (§ 32) eller prisavslag (§ 33) som tilsvarer kostnaden ved å få riktig kvalitet.