Hva sier loven?
Utgangspunktet er klart: en inngått avtale binder. At du i ettertid skulle ønsket en bedre fordeling, er ikke i seg selv nok. Men loven gir to veier ut hvis noe er galt:
- Urimelig avtale (§ 65): avtalen kan settes helt eller delvis til side hvis den virker urimelig overfor deg, eller du kan tilkjennes et beløp fra den andre. «Urimelig» er et strengt kriterium.
- Ugyldig avtale: ble avtalen til ved tvang, svik, utnyttelse av en vanskelig situasjon, eller du var i en vesentlig villfarelse om innholdet, kan den angripes etter avtalelovens ugyldighetsregler (blant annet avtaleloven § 36).
Treårsfristen – ikke vent
Dette er avgjørende: krav om at en skifteavtale settes til side eller at du tilkjennes et beløp etter § 65, må fremmes ved søksmål senest tre år etter at avtalen ble inngått (§ 65). Lar du fristen gå, mister du muligheten – uansett hvor urimelig avtalen er.
Praktisk eksempel
Under sterkt tidspress og uten å forstå konsekvensene signerte Tone en skifteavtale der hun ga fra seg det meste. To år senere innser hun hvor skjevt det ble. Fordi det er innenfor treårsfristen, reiser hun søksmål og krever avtalen lempet etter § 65 – og anfører subsidiært at den er ugyldig fordi hun ikke forsto innholdet.
Hva kan du gjøre nå?
- Ikke vent – sjekk når avtalen ble inngått, og hold deg innenfor treårsfristen.
- Vurder grunnlaget: er avtalen urimelig (§ 65), eller forelå det tvang, svik eller misforståelse?
- Samle dokumentasjon på forholdene da avtalen ble inngått.
- Søk juridisk bistand raskt – og sjekk rettshjelpsforsikringen din.