Hva sier loven?
Fordi dere har full avtalefrihet (§ 65), er det ikke nok at avtalen ga et annet – eller dårligere – resultat enn lovens delingsregler ville gitt. Loven åpner bare for å gripe inn når avtalen er urimelig, og Høyesterett har slått fast at dette er et ganske strengt vilkår.
Hva vurderes?
Om en avtale er urimelig, beror på en totalvurdering der flere momenter teller:
- Avtalens innhold: hvor mye dårligere kommer den ene ut, sammenlignet med et oppgjør etter lovens regler – inkludert eventuell skjevdeling (§ 59)?
- Forholdene ved inngåelsen: var det press, hastverk, skjev styrkebalanse eller manglende oversikt?
- Partenes stilling: kunnskap, bistand, økonomisk situasjon.
- Senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.
Det skal altså mye til, og et visst avvik fra lovens resultat må man tåle når man først har avtalt seg bort fra reglene.
Følgen
Er avtalen urimelig, kan retten sette den helt eller delvis ut av kraft, eller la den dårligst stilte få et beløp fra den andre. Krav må reises innen tre år etter at avtalen ble inngått – se Hva gjør jeg hvis jeg angrer på skifteavtalen?
Praktisk eksempel
Etter et langt ekteskap signerte Per en avtale der han fikk under en femtedel av det han ville fått etter lovens regler, mens han var i en presset og forvirret situasjon rett etter bruddet. Den store skjevheten kombinert med forholdene ved inngåelsen kan gjøre avtalen urimelig etter § 65. Hadde avvikene vært små og begge gått inn i avtalen med åpne øyne, ville den derimot stått seg.
Hva kan du gjøre nå?
- Sammenlign avtalen med hva du ville fått etter lovens regler, inkludert skjevdeling.
- Vurder forholdene ved inngåelsen – press, hastverk, manglende oversikt teller med.
- Hold treårsfristen og søk juridisk vurdering hvis avviket er stort.