Gjelder husstandsfellesskapsloven for søsken som bor sammen?
Ja, husstandsfellesskapsloven gjelder også for søsken som bor sammen, så lenge begge er ugifte og over 18 år og dere har bodd sammen i minst to år. Det samme gjelder venner og andre voksne, ikke bare kjærestepar. Når husstanden oppløses, kan den ene få rett til å overta bolig eller innbo, men bare når sterke grunner taler for det, eller særlige grunner ved dødsfall. Loven gir ikke søsken rett til offentlig skifte, for den retten gjelder bare samboere i et ekteskapsliknende forhold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem husstandsfellesskapsloven gjelder for
Mange tror at loven om rett til felles bolig og innbo bare er til for kjærestepar. Det stemmer ikke. Husstandsfellesskapsloven § 1 sier at reglene gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstanden tar slutt, enten ved at en av dem dør eller på annen måte.
Ordet «samboer» står ikke i vilkårene. Loven spør om dere har bodd sammen, ikke om dere har vært kjærester. To søstre i en delt leilighet, to brødre som arvet barndomshjemmet, to venner som har delt bolig siden studietiden: alle kan omfattes.
Det er to vilkår som må være oppfylt samtidig. Dere må alle være ugifte og over 18 år. I tillegg må dere ha bodd sammen i minst to år. Loven har også et alternativ for dem som har, har hatt eller venter barn sammen, men for søsken er det i praksis de to årene som gjelder.
Hva du kan få rett til
Loven gir ikke automatisk noe til noen. Den gir en rett til å kreve noe, og den retten er knyttet til boligen dere delte.
Når husstanden oppløses på annen måte enn ved død, kan en av dere etter husstandsfellesskapsloven § 3 få rett til å tre inn i husleiekontrakten, løse inn andel eller aksje som gir rett til boligen, overta boligeiendommen eller overta vanlig innbo. Vilkåret er at sterke grunner taler for det. Det er et strengt krav.
Dør en av dere, kan den som lever, få tilsvarende rettigheter overfor avdødes arvinger, men da er kravet «særlige grunner» etter § 2. Loven sier ikke hva som ligger i dette. Det avgjøres konkret i hver sak. Det kan for eksempel telle hvor stort behovet er for den som vil bli boende, og hvor lenge dere har delt hjem.
Den som overtar, får ikke boligen gratis. Skiftetakst og oppgjør følger regler som loven henviser til i arveloven og ekteskapsloven. Ved dødsfall skal taksten svare til omsetningsverdien hvis ikke noe annet er bestemt.
Aisha og Sana deler leilighet
Aisha er 31 og Sana er 34. De er søstre og har leid en toroms leilighet i Drammen sammen i fire år. Kontrakten er skrevet i Sanas navn. Aisha jobber fast i nærheten, og hun har ikke råd til å flytte til noe annet i området.
Så får Sana jobb i Bergen og skal flytte. Utleier har ikke sagt at kontrakten kan overføres. Aisha spør om hun kan kreve å bli boende på kontrakten.
Begge er over 18 og ugifte, og de har bodd sammen i mer enn to år. Husstandsfellesskapsloven kan derfor brukes. Etter § 3 kan Aisha kreve å tre inn i husleiekontrakten, selv om den står i Sanas navn, hvis sterke grunner taler for det. Her kommer det an på hva som faktisk er på spill for Aisha, ikke på at de er søstre. Sana flytter frivillig, og søsterne er enige. Da er det som regel enklere å avtale at Aisha overtar kontrakten, og avtalen mellom dem teller med i vurderingen.
Hva loven ikke gir søsken
Husstandsfellesskapsloven har en egen regel om offentlig skifte, men den gjelder bare personer som er samboere i en nærmere definert forstand. Etter § 3 a kreves det at begge krever det, og at forholdet er et samboerskap som nevnt i arveloven. Arveloven definerer samboere som to personer i et ekteskapsliknende parforhold, og to personer som ikke kunne giftet seg med hverandre, blir ikke regnet som samboere. Søsken kan ikke inngå ekteskap, så de faller utenfor. Venner uten parforhold gjør det også.
Loven endrer heller ikke hvem som eier hva. Eier Sana en bil eller et sommerhus alene, blir det ikke Aishas fordi de har bodd sammen. Loven handler om felles hjem og vanlig innbo, og den kommer inn først når det er tvist om bolig eller innbo.
Er dere to søsken som eier hus sammen, gjelder dessuten reglene om sameie. Der kan hver sameier etter sameieloven § 15 kreve at sameiet oppløses etter varsel med rimelig frist. Det er en annen vei til å løse konflikten enn husstandsfellesskapsloven.
Flere enn to i husstanden og søsken som deler flere ting
Bor det flere enn to i husstanden, for eksempel tre søsken som deler et hus, kan retten etter både § 2 og § 3 gis til én eller flere av dem sammen. Retten er ikke forbeholdt én person.
Har dere avtalt hvem som skal overta når en flytter ut, tas den avtalen med i vurderingen, jf. § 4. Det er derfor lurt å skrive ned hva dere er enige om, selv om dere er søsken og stoler på hverandre.
Kort oppsummert
- Husstandsfellesskapsloven gjelder for søsken som bor sammen, så lenge begge er ugifte og over 18 år og har bodd sammen i minst to år.
- Rettigheten er å kunne kreve å overta eller løse inn bolig, tre inn i leiekontrakt eller overta vanlig innbo.
- Kravet er sterke grunner ved brudd og særlige grunner ved dødsfall.
- Søsken har ikke rett til offentlig skifte etter loven, fordi den retten gjelder samboere i et ekteskapsliknende forhold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.