Humanitært grunnlag i asylsaker: når det gis opphold uten beskyttelse

Hva opphold på humanitært grunnlag er

Asyl gis til den som trenger beskyttelse mot forfølgelse eller alvorlige overgrep i hjemlandet, etter utlendingsloven § 28. Mange som søker asyl, oppfyller ikke de vilkårene. Noen av dem har likevel en situasjon som gjør det urimelig å sende dem tilbake. For dem finnes utlendingsloven § 38, som sier at det kan gis oppholdstillatelse «selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt».

Dette kalles i dagligtale opphold på humanitært grunnlag. Loven bruker uttrykket «sterke menneskelige hensyn». Tillatelsen er ikke beskyttelse. Du får ikke flyktningstatus og ikke reisebevis for flyktninger, og grunnlaget er din personlige situasjon, ikke en fare for forfølgelse.

§ 28 siste ledd sier at UDI av eget tiltak skal vurdere § 38 når en asylsøknad avslås. Vedtaket du får, skal derfor svare på to spørsmål: om du har rett til beskyttelse, og om det er grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. Får du avslag på begge, kan du klage på begge delene samtidig.

Situasjonene loven nevner

Vurderingen er en totalvurdering. Loven lister opp noen forhold det særlig kan legges vekt på:

• at søkeren er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur
• tvingende helsemessige forhold som gjør at søkeren trenger å være i Norge
• sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen
• at søkeren har vært offer for menneskehandel

Listen er ikke uttømmende. Det andre grunnlaget i § 38, særlig tilknytning til Norge, kan for eksempel gjelde en person som har bodd her svært lenge.

Utlendingsforskriften § 8-1 krever at vurderingen er individuell. Vurderingen skal knyttes til hvilke forutsetninger akkurat du har for å reise tilbake, og nasjonaliteten alene avgjør ikke saken. To personer fra samme by kan derfor få ulike svar.

Terskelen er høy. At helsetilbudet i hjemlandet er dårligere enn i Norge, er normalt ikke nok. Det må dreie seg om forhold som er alvorlige, og som veier tungt sammenlignet med andre som må returnere.

Barn vurderes etter en lavere terskel

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, og barn kan få tillatelse selv om situasjonen «ikke har et slikt alvor» at en voksen ville fått det. Det står i § 38 tredje ledd.

Forskriften § 8-5 sier at barnets tilknytning til Norge skal få særlig vekt. Hvor lenge barnet har bodd her, sett opp mot alderen, er et grunnleggende hensyn. Andre momenter er hvilke språk barnet snakker, barnets helse, venner og nærmiljø, og hvordan omsorgen vil være ved retur. Et barn på ti som har bodd i Norge siden det var tre, har gjerne sterkere tilknytning enn en sekstenåring som kom i fjor.

Forskriften skiller også mellom tunge og mindre tunge innvandringsregulerende hensyn. At foreldrene aktivt har motarbeidet å avklare sin egen identitet, eller har begått alvorlige lovbrudd, veier tungt. Ulovlig opphold og oversittet utreisefrist veier mindre. Jo sterkere barnets tilknytning er, desto mer skal til for å avslå.

Hensyn som kan tale mot tillatelse

Selv om du har sterke menneskelige hensyn på din side, kan UDI legge vekt på innvandringsregulerende hensyn (hensynet til å kontrollere innvandringen). § 38 fjerde ledd nevner mulige konsekvenser for hvor mange som søker på liknende grunnlag, samfunnsmessige konsekvenser, kontrollhensyn og respekten for lovens øvrige regler.

Identitet er et eget punkt. Etter forskriften § 8-12 må du som hovedregel dokumentere hvem du er før du får tillatelse etter § 38. Det er unntak, blant annet når hjemlandet ikke har en fungerende sentraladministrasjon, eller når det ikke er trygt for deg å kontakte hjemlandets myndigheter. Gis det tillatelse uten at identiteten er dokumentert, kan den bli begrenset. Da kan den for eksempel ikke gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller for at familien kommer etter.

Når retur ikke lar seg gjennomføre

Noen får endelig avslag, men blir værende fordi returen ikke lar seg gjennomføre. Forskriften § 8-7 gir Utlendingsnemnda (UNE) adgang til å gi tillatelse etter § 38 i slike saker, etter en anmodning om omgjøring. Vilkårene er strenge:

• det har gått tre år siden saken ble opprettet uten at avslaget er gjennomført, og det er heller ikke sannsynlig at det vil la seg gjennomføre
• det er ingen tvil om identiteten din, og du har som hovedregel medvirket til å avklare den
• du har bidratt til å gjøre retur mulig, blant annet ved å prøve å skaffe reisedokument fra hjemlandet

Med mindre særlige grunner taler for det, gis tillatelsen tidligst ett år etter endelig avslag. Regelen er ment for den som har gjort det som kan forventes, men som likevel ikke kommer hjem. Den hjelper ikke den som har holdt seg skjult.

Kort oppsummert

• Opphold på humanitært grunnlag gis etter utlendingsloven § 38 når sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge taler for det.
• UDI skal vurdere § 38 av eget tiltak når en asylsøknad avslås.
• Alvorlig sykdom, barns situasjon, menneskehandel og forholdene ved retur kan telle, men terskelen er høy for voksne.
• Barn får en lavere terskel, og tilknytning til Norge veier tungt.
• Uavklart identitet kan føre til avslag eller en begrenset tillatelse.