Hjelpeverge og umyndiggjøring: hva gjelder i dag?

Hva hjelpeverge og umyndiggjøring var

Før 2013 var det to hovedordninger for voksne som ikke klarte å ta vare på økonomien sin. Den ene var umyndiggjøring etter en gammel lov fra 1898. Den som ble umyndiggjort, mistet i hovedsak retten til selv å inngå bindende avtaler og rå over pengene sine. Den andre var hjelpevergemål etter loven om vergemål for umyndige fra 1927. Der fikk personen en hjelpeverge som støttet vedkommende, mens personen i hovedsak beholdt sin egen myndighet.

Begge ordningene bar preg av at andre bestemte over den voksne. Den moderne loven bygger på at vergemål skal være et støttetiltak, og at personen selv skal få si sitt.

Hva som skjedde da vergemålsloven kom

Vergemålsloven erstattet begge de gamle lovene. Overgangsreglene står i vergemålsloven § 101. De sier to ting.

Et hjelpevergemål som var opprettet før den nye loven, gjaldt videre. Etter ikrafttredelsen ble det regnet som et vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen. Oppdraget til hjelpevergen fortsatte som et vanlig vergeoppdrag, med det innholdet som var bestemt tidligere.

Et vedtak om umyndiggjøring gjaldt i tre år etter ikrafttredelsen. I den perioden ble det regnet som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen. Tre år senere var det slutt på umyndiggjøringen som egen ordning. Om en person fortsatt er under vergemål i dag, beror på et vedtak etter den nye loven, ikke på det gamle vedtaket.

Hva som gjelder i dag: vergemål og fratakelse

Reglene du trenger finnes nå i vergemålsloven. Den viktigste er § 20. Et voksent menneske kan få vergemål hvis det er behov for det, og personen på grunn av sinnslidelse (herunder demens), psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke klarer å ivareta sine interesser.

Vergemålet er et frivillig støttetiltak. Personen skal samtykke skriftlig til at vergemålet opprettes, hvor langt det går, og hvem som blir verge. Kan personen ikke formidle egne ønsker, legger statsforvalteren til grunn den beste tolkningen av hva personen vil. Står vergemålet i strid med personens ønsker etter en samlet vurdering, kan det ikke opprettes.

Vergemålet kan dessuten bare gjøres så omfattende som nødvendig. Vedtaket skal si hvor langt mandatet går, og det kan begrenses både saklig og i tid (§ 21).

Fratakelse av rettslig handleevne er noe annet og mer inngripende. Den kan bare skje i to situasjoner. Den første er fare for at personen utsetter formuen sin for vesentlig forringelse, eller blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte. Den andre er betydelig fare for at personen i personlige forhold handler på en måte som i vesentlig grad skader egne interesser. Fratakelsen kan begrenses til bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. Det er tingretten som avsier dom om fratakelse. Statsforvalteren kan midlertidig treffe avgjørelse, men må straks bringe den inn for tingretten.

Selv ved full fratakelse er personen ikke uten rettigheter. Loven lar den som er fratatt handleevnen beholde adgangen til visse mindre disposisjoner, med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt (§ 23). Vergemålet kan heller ikke uten særskilt hjemmel i lov omfatte retten til å stemme ved valg, inngå ekteskap, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til organdonasjon. Under umyndiggjøringen var rammene mer firkantede.

Hvem kan sette i gang et vergemål i dag? Statsforvalteren treffer vedtak av eget tiltak eller etter begjæring fra personen selv, ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken, vergen eller behandlende lege. Begjæringen må begrunnes, og personen får forhåndsvarsel og blir hørt, så langt det er mulig.

Hvilke ord du bør bruke nå

Skriver du til en myndighet, en bank eller et sykehjem, bruker du ordene fra dagens lov. «Verge» er riktig, uansett om personen har et tilpasset vergemål eller er fratatt handleevnen. «Hjelpeverge» og «umyndiggjort» er foreldet, og de kan forvirre mottakeren. Reglene om frister som tidligere gjaldt umyndiggjorte, er omtalt i en egen artikkel om frister for mindreårige og umyndiggjorte.

Skal du hjelpe et familiemedlem som trenger støtte i dag, finnes det flere veier. Fremtidsfullmakt er et alternativ som personen selv oppretter mens vedkommende er frisk. Forskjellen mellom de to er forklart i artikkelen om fremtidsfullmakt og vergemål.

Kort oppsummert

• Hjelpeverge og umyndiggjøring finnes ikke lenger. I dag heter det vergemål og eventuelt fratakelse av rettslig handleevne.
• Gamle hjelpevergemål ble ved lovskiftet til vergemål uten fratakelse av handleevnen.
• Vedtak om umyndiggjøring gjaldt i tre år etter at vergemålsloven trådte i kraft, og er ikke lenger i kraft.
• Hjelpeverge og umyndiggjøring i dag: bare et vedtak etter vergemålsloven gir en voksen verge.
• Vergemål er et frivillig støttetiltak, og fratakelse av handleevne kan bare skje etter dom i tingretten.