To forskjellige fullmaktsgrunnlag

En fremtidsfullmakt er et dokument personen selv har opprettet mens de fortsatt hadde evnen til å forstå hva de gjorde, der de utpeker en de stoler på til å handle på sine vegne dersom de en dag ikke lenger klarer det selv. Er det opprettet en fremtidsfullmakt som dekker bolig- og økonomiske forhold, kan fullmektigen normalt tre inn og håndtere leieforholdet direkte — betale husleie, si opp avtalen, eller forhandle med utleier om nødvendig, i tråd med det fullmakten faktisk gir rom for.

Finnes det ingen fremtidsfullmakt, må familien i stedet søke om vergemål. Vergemål er en offentlig ordning der statsforvalteren oppnevner en verge til å ivareta interessene til en person som ikke lenger kan gjøre det selv. Vergen får en formell fullmakt fra statsforvalteren til å representere personen i økonomiske og eventuelt personlige forhold, avhengig av hvordan vergemålet er utformet. Statsforvalteren behandler denne typen saker, og du finner mer informasjon om selve prosessen på statsforvalteren.no.

Uten verken fremtidsfullmakt eller vergemål har ikke familien noen automatisk rett til å handle på vegne av leietakeren overfor utleier — selv nære pårørende som ektefelle eller barn kan ikke uten videre si opp leieavtalen, gi bort eiendeler eller inngå nye avtaler på leietakerens vegne. Dette gjelder uansett hvor godt ment initiativet er.

Hvordan dette fungerer i praksis overfor utleier

En utleier som blir kontaktet av noen andre enn leietakeren selv, vil normalt og med rette be om å se dokumentasjon på at vedkommende faktisk har fullmakt til å representere leietakeren — enten i form av fremtidsfullmakten selv, eller en stadfestelse fra statsforvalteren om oppnevnt vergemål. Uten slik dokumentasjon kan ikke utleier lovlig forholde seg til noen andre enn leietakeren selv i spørsmål om avtalen.

Har familien en gyldig fremtidsfullmakt eller et vergemål på plass, kan fullmektigen eller vergen ta over den praktiske håndteringen av leieforholdet: sørge for at husleien betales, følge opp eventuell kommunikasjon med utleier, og etter hvert vurdere om leieforholdet bør avsluttes dersom personen for eksempel flytter til en institusjon eller et tilrettelagt botilbud.

Er det behov for å avslutte leieforholdet fordi personen ikke lenger kan bo der, er det viktig at dette gjøres av noen med riktig fullmaktsgrunnlag, og at oppsigelsen skjer etter de vanlige reglene i leieavtalen. Har familien ingen fullmakt ennå, og situasjonen haster, bør de kontakte statsforvalteren for å høre hvordan en vergemålssak kan startes.

I en overgangsperiode, mens en eventuell vergemålssak er under behandling, er det ofte lurt at familien holder tett og åpen dialog med utleier, slik at det er kjent at det pågår en prosess, selv om ingen ennå formelt kan opptre på leietakerens vegne i avtalen.

Tobine søker vergemål for faren

Tobines far bodde alene i en leid leilighet, og familien merket over tid at han i stadig mindre grad klarte å følge opp egne økonomiske forhold, deriblant husleien. Det fantes ingen fremtidsfullmakt fra tidligere, så Tobine kunne ikke uten videre gå inn og ordne opp i leieforholdet hans direkte overfor utleier.

Tobine tok kontakt med statsforvalteren for å høre hvordan hun kunne søke om vergemål for faren, slik at noen fikk formell fullmakt til å ivareta hans økonomiske interesser, inkludert leieforholdet. Mens søknaden var til behandling, holdt Tobine løpende kontakt med utleier for å informere om situasjonen, men uten å kunne opptre formelt på farens vegne ennå.

Da vergemålet var på plass, kunne Tobine som oppnevnt verge dokumentere fullmakten sin overfor utleier, og fra da av håndterte hun husleiebetaling og kontakt med utleier på farens vegne, i tråd med det vergemålet ga henne adgang til. Tobine opplevde at den tydelige dokumentasjonen gjorde samarbeidet med utleier enkelt, uten at det oppsto noen tvil om hvem som faktisk hadde rett til å representere faren hennes videre i leieforholdet.

Slik går du frem i praksis

Sjekk først om den pårørende har opprettet en fremtidsfullmakt som dekker bolig- og økonomiske forhold. Finnes det en slik fullmakt, kan fullmektigen normalt handle direkte overfor utleier.

Finnes det ingen fremtidsfullmakt, ta kontakt med statsforvalteren for å høre hvordan dere går frem for å søke om vergemål. Se statsforvalteren.no for generell informasjon om ordningen.

Involver gjerne flere i familien tidlig i prosessen, slik at ansvaret ikke hviler på én person alene, og slik at dere sammen har oversikt over hvilke avtaler og forpliktelser som faktisk finnes rundt boligen og leieforholdet.

Fremlegg alltid dokumentasjon på fullmakt eller vergemål overfor utleier før du opptrer på den pårørendes vegne i leieforholdet — det er noe utleier har rett til å be om, og noe som gjør hele prosessen tryggere for alle parter.

Hold også en enkel, skriftlig oversikt over hvilke avtaler, betalinger og henvendelser som er gjort på den pårørendes vegne underveis, slik at det finnes en tydelig historikk dersom noen senere skulle stille spørsmål ved hvordan leieforholdet har vært håndtert i denne perioden.

Kort oppsummert

  • Uten fremtidsfullmakt eller vergemål kan ikke familien handle på leietakerens vegne overfor utleier.
  • En fremtidsfullmakt opprettet i forkant gir fullmektigen rett til å håndtere leieforholdet direkte.
  • Uten fullmakt må familien søke vergemål gjennom statsforvalteren, se statsforvalteren.no.
  • Utleier vil normalt kreve dokumentasjon på fullmakt eller vergemål før de forholder seg til andre enn leietakeren.
  • Haster situasjonen, ta tidlig kontakt med statsforvalteren for å høre om videre prosess.