Er hets mot transpersoner straffbart?

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk står i straffebudet

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer nevner uttrykkelig kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som grunnlag, ved siden av hudfarge, religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Transpersoner er dermed vernet på samme måte som de andre gruppene.

Kjønnsidentitet er hvilket kjønn en person opplever at hun eller han har. Kjønnsuttrykk er hvordan kjønn kommer til syne gjennom klær, stemme, atferd og utseende. Begge begrepene er brede, og de rammer også personer som ikke selv bruker ordet trans om seg selv, men som faller utenfor andres forventninger til hvordan kvinner og menn skal se ut.

Hva som må til for at det er straffbart

Ytringen må true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Den må dessuten være fremsatt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Det finnes to nivåer. Er ytringen offentlig, er strafferammen bot eller fengsel inntil 3 år. En ytring er offentlig når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer, jf. straffeloven § 10. Et åpent innlegg på sosiale medier, en plakat eller en tale på et torg er eksempler. Er ytringen fremsatt overfor en som rammes av den, i andres nærvær, er rammen bot eller fengsel inntil 1 år.

Å si at transpersoner er syke, farlige eller ikke fortjener å være blant «normale folk» kan være forhåning. Å oppfordre til vold eller ønske noen død er trussel eller hat som lett faller inn under bestemmelsen. Det samme gjelder å fremstille transpersoner som en gruppe som truer barn, uten noen saklig basis.

Ytringen trenger ikke være rettet mot en navngitt person. Paragrafen sier «noen», og en ytring om transpersoner som gruppe kan være like straffbar som en ytring om en bestemt kvinne eller mann. Det som teller, er at budskapet truer eller forhåner dem på grunn av kjønnsidentiteten eller kjønnsuttrykket deres. Står det på et skilt, i en video eller i en lenke som deles med kommentar, er det fortsatt en ytring.

Hva som ikke uten videre er straffbart

Sterk uenighet om hvordan samfunnet bør forholde seg til kjønnsidentitet er en del av ordskiftet. Grunnloven § 100 beskytter også meninger som mange oppfatter som sårende eller feilaktige. Å mene noe om kjønnsbekreftende behandling, regler for idrett eller bruk av toalett er derfor en annen sak enn å forhåne enkeltmennesker.

Det er mindre klart hvor grensen går ved bruk av feil pronomen eller et navn personen ikke lenger bruker. Loven nevner ikke slike situasjoner. Om det er straffbart, må avgjøres ut fra om ordbruken i den konkrete sammenhengen forhåner personen på grunn av kjønnsidentiteten, og ikke bare er en uaktsom feil. Gjentatt bruk med bevisst hensikt å krenke er noe annet enn en enkelt glipp.

Straffeloven er ikke den eneste loven

Den som rammes, har flere spor. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og § 13 forbyr trakassering på samme grunnlag. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Dette kan gjelde selv om ytringen ikke er straffbar, men saken går da til Diskrimineringsnemnda i stedet for til politiet.

Straffeloven § 186 rammer dessuten den som i ervervsmessig virksomhet nekter noen varer eller tjenester på grunn av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Rammen er bot eller fengsel inntil 6 måneder. En frisør eller en butikk som sier nei fordi kunden er trans, kan dermed straffes.

Er hatmotivet knyttet til en annen forbrytelse, for eksempel vold eller skadeverk, sier straffeloven § 77 at det skal tas i betraktning i skjerpende retning når lovbruddet har bakgrunn i kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Hvis du blir utsatt for hets

Ta skjermbilde av ytringen med dato og adresse, og skriv ned hvem som var til stede om det skjedde i fysisk møte. Anmeldelse kan sendes til politiet, og politiet kan åpne etterforskning når det er rimelig grunn til å undersøke om noe straffbart har skjedd.

Trakassering på nett kan også ramme deg ved gjentatte meldinger. Les om hva som gjelder for trusler i direktemeldinger og om hvordan ytringsfriheten veies mot forbudet mot hatefulle ytringer.

Kort oppsummert

• Hets mot transpersoner er straffbar etter straffeloven § 185, fordi kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er vernede grunnlag.
• Offentlige ytringer kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år, ytringer overfor den rammede i andres nærvær med inntil 1 år.
• Saklig uenighet om politikk og samfunnsspørsmål er ikke hets. Å forhåne mennesker er det.
• Diskrimineringsloven forbyr også trakassering på grunn av kjønnsidentitet, og nekt av varer og tjenester kan straffes.
• Hatmotiv skjerper straffen ved andre lovbrudd.