Hva sier loven?
Angrerettloven § 1 gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.
En nettbasert markedsplass er definert i § 5 bokstav k. Det er en tjeneste som bruker programvare, for eksempel et nettsted eller en app, som gir forbrukere mulighet til å inngå fjernsalgsavtaler med andre næringsdrivende eller forbrukere.
§ 9 a sier at tilbyderen av en nettbasert markedsplass før avtalen skal gi særskilte opplysninger. Blant annet skal markedsplassen opplyse om selgeren er næringsdrivende eller ikke, basert på selgerens erklæring til markedsplassen. Den skal også opplyse om at forbrukerrettigheter ikke kommer til anvendelse dersom selgeren ikke er næringsdrivende.
Når har du angrerett på markedsplassen?
Du har normalt angrerett hvis du som forbruker kjøper fra en næringsdrivende via markedsplassen, og avtalen er fjernsalg. Det kan for eksempel være en butikk som selger gjennom en større plattform.
Da er det ikke avgjørende at kjøpet skjer via en markedsplass. Det viktige er hvem du faktisk inngår avtale med, og om vilkårene i angrerettloven § 1 er oppfylt.
Hvis selgeren er privatperson, er utgangspunktet annerledes. Da er selgeren ikke en næringsdrivende som opptrer i næringsvirksomhet, og angrerettloven gjelder normalt ikke.
Hva må markedsplassen opplyse om?
Markedsplassen skal gi klare og forståelige opplysninger før kjøpet. Etter § 9 a skal den blant annet opplyse om hovedparametrene for rangering av tilbud i søkeresultater, om selgeren er næringsdrivende eller ikke, og om forbrukerrettigheter ikke gjelder dersom selgeren ikke er næringsdrivende.
Der det er relevant, skal markedsplassen også opplyse om fordelingen av plikter mellom selgeren og markedsplassen. Dette kan være viktig hvis du senere lurer på hvem du skal klage til, hvem som skal levere varen, eller hvem som har ansvar for refusjon.
Praktisk eksempel
Sara kjøper en brukt mobil 4. april for 4 500 kroner via en markedsplass. Annonsen er lagt ut av «Jonas», som selger sin private telefon. Markedsplassen har opplyst at Jonas ikke er næringsdrivende.
Da har Sara normalt ikke angrerett etter angrerettloven, selv om kjøpet skjedde på nett. Resultatet kan bli annerledes hvis selgeren egentlig driver næringsvirksomhet, for eksempel selger mange telefoner systematisk og fremstår som profesjonell.
Uken etter kjøper Sara hodetelefoner for 1 900 kroner gjennom samme markedsplass, men denne gangen fra en registrert butikk. Da kan angrerettloven gjelde hvis kjøpet ellers oppfyller vilkårene for fjernsalg og ingen unntak kommer inn.
Hva kan du gjøre nå?
Sjekk ordrebekreftelsen, annonsen og selgerinformasjonen. Finn ut om selgeren er oppgitt som næringsdrivende eller privatperson.
Hvis selgeren er næringsdrivende, kan du sende en tydelig melding om at du bruker angreretten. Vis til angrerettloven §§ 20 og 21 hvis fristen fortsatt løper.
Hvis selgeren er privatperson, bør du ikke bruke angrerettloven som hovedargument. Da må du heller se på avtalen mellom dere og eventuelle regler om mangler, men det er et annet spor enn angrerett.
Vanlige misforståelser
Noen tror at alle kjøp via store plattformer gir angrerett. Det stemmer ikke. Plattformen kan være profesjonell, men selgeren kan likevel være privatperson.
Andre tror at selgerens egen merkelapp alltid avgjør. Markedsplassen skal bygge på selgerens erklæring, men hvis en «privat» selger i realiteten driver næringsvirksomhet, kan vurderingen bli mer konkret.