Kan jeg ha samvær med barnet når jeg har besøksforbud?
Nei, som hovedregel kan du ikke ha samvær med barnet når du har et gyldig besøksforbud eller kontaktforbud mot barnet. Barnevernsloven sier at den som har forbud mot kontakt med et barn, ikke kan ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven. Unntaket er at forbudet selv gir adgang til kontakt. Et vedtak fra barneverns- og helsenemnda om samvær kan derfor ikke brukes som tillatelse til å bryte forbudet. Vil du ha samvær, må forbudet først endres eller oppheves.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om samvær og besøksforbud
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEtter en omsorgsovertakelse skal barneverns- og helsenemnda (nemnda) fastsette samvær mellom barnet og foreldrene. Utgangspunktet er at barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt (barnevernsloven § 7-1). Denne retten er likevel ikke ubegrenset.
Siste ledd i barnevernsloven § 7-2 setter en grense. Den som har forbud mot kontakt med et barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven. Det gjelder med mindre forbudet gir adgang til det.
To ulike forbud er dermed nevnt. Kontaktforbud etter straffeloven § 57 kan gis til den som har begått en straffbar handling, når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil begå en ny straffbar handling mot en annen person, forfølge personen eller krenke fred. Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a kan påtalemyndigheten nedlegge uten at det først er felt dom, når det er grunn til å tro at noen ellers vil begå en straffbar handling, forfølge eller på annet vis krenke en annen. Les mer om forskjellen i kontaktforbud og besøksforbud og samvær.
Når forbudet gjelder barnet
Bestemmelsen i barnevernsloven gjelder forbud mot kontakt med et barn. Hvis forbudet beskytter en annen person, for eksempel tidligere samboer, og barnet ikke er nevnt, er det ikke dette unntaket som stopper samværet. Hvem forbudet beskytter, står i selve beslutningen. Påtalemyndighetens beslutning skal være skriftlig og angi hvem forbudet er rettet mot, hvem det skal beskytte og grunnlaget for det.
Et besøksforbud kan gå ut på at du forbys å oppholde deg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller kontakte en annen person. Det kan også begrenses på nærmere angitte vilkår. Det er slike vilkår som i praksis kan gjøre at samvær likevel blir mulig, for eksempel at kontakt bare kan skje på bestemte tidspunkter eller steder som er nevnt i beslutningen. Er det ikke nevnt noe slikt, skal du regne med at all kontakt er forbudt.
Hva er tillatt hvis forbudet åpner for kontakt
Hvis forbudet uttrykkelig åpner for kontakt, kan samvær etter barnevernsloven bli aktuelt. Nemnda fastsetter da samværet etter vanlige regler: det skal bygge på en konkret vurdering og være til barnets beste (§ 7-2 andre ledd). Nemnda kan sette vilkår, blant annet at det føres tilsyn under samværet.
Merk at to ting må stemme samtidig. Forbudet må tillate kontakten, og samværet må være forsvarlig etter barnevernsloven. Et unntak i forbudet gir deg ikke samvær av seg selv. Det fjerner bare hindringen som § 7-2 ellers setter opp.
Slik får du forbudet endret
Besøksforbud gis for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Forbud i eget hjem varer høyst tre måneder av gangen. Forbudet kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt (straffeprosessloven § 222 a).
Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten. Påtalemyndigheten skal så vidt mulig sende saken til retten innen fem dager etter at kravet er fremsatt. Retten kan da prøve om vilkårene er til stede. Disse reglene gjelder besøksforbud. Et kontaktforbud etter straffeloven § 57 følger straffesaken, og her har jeg ikke gått inn på fremgangsmåten. Barnevernsloven gir hverken barnevernstjenesten eller nemnda adgang til å oppheve et forbud. Spørsmålet om å endre det må tas opp med påtalemyndigheten eller domstolen.
Å bryte et forbud er straffbart (straffeloven § 168, jf. straffeprosessloven § 222 g). Det gjelder også om barnevernet eller fosterforeldrene sier at det er greit. Vent derfor med enhver kontakt til det er avklart skriftlig.
Tor Arne og sønnen Mikkel
Tor Arne har vært ilagt besøksforbud i ett år etter et opptrinn utenfor en barnehage. Forbudet gjelder sønnen Mikkel på ni år, som kort tid etter får vedtak om omsorgsovertakelse. Tor Arne ber om samvær og tenker at nemnda bestemmer det.
Barnevernstjenesten svarer at forbudet gjelder først. I beslutningen står det ingen unntak, og § 7-2 sier at han da ikke kan ha samvær etter barnevernsloven. Tor Arne kan likevel gjøre to ting. Han kan kreve besøksforbudet brakt inn for retten, og han kan ta opp med påtalemyndigheten om forbudet kan begrenses slik at tilsynsført samvær blir mulig. Dersom forbudet utløper etter det ene året og ikke fornyes, kan han be om samvær etter reglene for å kreve mer samvær. Nemnda må da vurdere hva som er best for Mikkel, og samværet kan fortsatt bli begrenset eller få tilsyn.
Kort oppsummert
- Den som har forbud mot kontakt med barnet etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikke ha samvær eller kontakt etter barnevernsloven med mindre forbudet åpner for det.
- Et samværsvedtak fra nemnda gir ikke rett til å bryte et besøksforbud.
- Se i selve beslutningen hvem forbudet beskytter og om det er unntak.
- Besøksforbud varer høyst ett år av gangen og kan bringes inn for retten.
- Å bryte forbudet er straffbart, også om barnevernet har gitt klarsignal.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.