Kort svar: Har en forelder kontakt- eller besøksforbud mot barnet, kan samvær ikke gjennomføres – verken etter avtale eller dom. Det gjelder med mindre forbudet selv åpner for det. Har forelderen forbud mot den andre forelderen (men ikke barnet), er situasjonen mer nyansert: samvær med barnet kan fortsatt gjennomføres med praktiske tilpasninger.
Lovteksten: § 43 b
Barnelova § 43 b, ikrafttrådt 1. januar 2019:
«Den som har forbod mot kontakt med eit barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikkje ha samvær med barnet etter avtale eller avgjerd. Dette gjeld likevel ikkje om forbodet etter nærare føresegner gjev høve til det.»
Bestemmelsen er absolutt i sitt utgangspunkt. Er forbudet rettet mot barnet, stoppser all avtalefestet eller domsbasert samvær – automatisk, uten at noen trenger å reise sak.
To typer forbud – viktig å skille
Kontaktforbud (straffeloven § 57): En strafferettslig sanksjon ilagt av domstolen etter domfellelse for en straffbar handling. Kan idømmes i inntil 5 år, eller på livstid. Er kontaktforbudet rettet mot barnet, gjelder § 43 b fullt ut.
Besøksforbud (straffeprosessloven § 222 a): Et tvangsmiddel nedlagt av påtalemyndigheten uten at det kreves at det allerede er begått en straffbar handling. Krav er at det er grunn til å tro at personen vil begå en straffbar handling, forfølge, eller på annen måte krenke den andres fred. Gjelder høyst ett år av gangen. Er besøksforbudet rettet mot barnet, gjelder § 43 b.
Unntaket: forbudet selv åpner for samvær
§ 43 b sier at samvær likevel kan gjennomføres «om forbodet etter nærare føresegner gjev høve til det». Det betyr at kontaktforbud eller besøksforbud kan utformes med begrensninger – for eksempel at forbudet ikke gjelder overlevering av barnet ved fastsatt samvær. I slike tilfeller kan samvær fortsette som bestemt, innenfor forbundets rammer.
Dette krever aktiv handling fra den som vil ha samvær: les forbudet nøye og se hva det konkret forbyr. Er det tvil, ta kontakt med politiet.
Forbud mot den andre forelderen – ikke barnet
Har en forelder besøksforbud mot den andre forelderen (bostedsforelder), men ikke mot barnet, stopper ikke § 43 b samværet. Men det oppstår et praktisk problem: levering og henting av barnet innebærer kontakt mellom foreldrene.
Her er løsningene som brukes i praksis: - Tredjeperson bistår ved overlevering (en venn, slektning eller tillitsperson av begge) - Henting i barnehage eller skole slik at foreldrene ikke møtes - Tilsyn fra barnevernet dersom hensynet til barnet tilsier det
Retten kan fastsette slike praktiske ordninger. Besøksforbud mot den andre forelderen er altså ikke synonymt med samværsavskjæring – men det krever koordinering.
Barnet har rett til å bli hørt
HR-2016-336-U (Høyesteretts ankeutvalg) slo fast at barnet har rett til å uttale seg før en av foreldrene ilegges besøksforbud mot barnet. Dersom barnet ikke får mulighet til å uttale seg, er dette en saksbehandlingsfeil. Dette er en viktig rettssikkerhetsgaranti for barnets perspektiv i slike situasjoner.
Eksempel: besøksforbud mot barnet – samvær stanses
Morten er domfelt for vold mot datteren Sigrid (9). Som del av dommen ilegges han kontaktforbud mot Sigrid etter straffeloven § 57 i tre år. Morten og moren Ingrid hadde en samværsavtale. Med § 43 b er samværet stoppet fra kontaktforbudets ikrafttredelse. Morten kan ikke henvende seg til Ingrid om samvær i forbudsperioden. Han må vente til forbudet er utløpt – eller søke om at forbudet begrenses til å tillate tilrettelagt samvær.
Eksempel: besøksforbud mot bostedsforelder – samvær tilpasses
Lars har besøksforbud mot eks-samboer Camilla, men ikke mot sønnen Marcus (7). Samværsavtalen gir Lars annenhver helg. Problemet er henting fredag ettermiddag. Løsning: Lars' bror Erik henter Marcus i barnehagen fredag. Camilla leverer til skolen mandag morgen. Ingen fysisk kontakt mellom Lars og Camilla. Samvær gjennomføres.
Den vanligste misforståelsen
Mange tror at et besøksforbud mot den andre forelderen automatisk stopper alt samvær. Det er feil. § 43 b krever at forbudet er rettet mot barnet for at samvær stoppes. Besøksforbud mellom de voksne krever praktisk tilpasning, men er ikke lik samværsstans.
Hva kan du gjøre nå?
Dersom du mener samvær bør stanses fordi den andre er potensielt farlig for barnet: 1. Anmeld forholdet – politiet kan ilegge besøksforbud mot barnet etter straffeprosessloven § 222 a 2. Begjær midlertidig avgjørelse etter § 60 i tingretten 3. Kontakt barnevernet dersom barnet er i akutt fare
Har du fått besøksforbud og vil beholde samvær: 1. Les forbudets ordlyd nøye 2. Søk om at forbudet begrenses slik at tilrettelagt samvær er tillatt 3. Avtal praktisk overlevering med tredjeperson
Artikkelen er basert på barnelova § 43 b (LOV-1981-04-08-7, ikr. 1. januar 2019), straffeloven § 57 og straffeprosessloven § 222 a.