Må jeg ha løyve for å kjøre drosje?

Hvem som trenger drosjeløyve

Yrkestransportlova skiller mellom ulike typer persontransport. For drosje gjelder § 9: den som mot vederlag, og med mål om fortjeneste, vil drive persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personer, må ha drosjeløyve. Kjører du en minibuss med flere seter enn det, ligger du under en annen paragraf, § 4, og løyvet gis da av Statens vegvesen (§ 12 første ledd).

Løyveplikten gjelder også den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje, når tilbudet rettes til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer. For denne gruppen gjelder plikten selv om du ikke har mål om fortjeneste. At du bruker en app, eller at du bare vil dekke bensinen, fritar deg altså ikke hvis du i praksis kjører folk som en drosje.

Husk at skillet går ved vederlag og tilbud til allmennheten. En venn som får en skyss og spanderer en kaffe, er noe helt annet enn en som legger ut tilbud om turer i en app og tar betalt.

Hvem som gir løyvet og hva som kreves

Drosjeløyve gis av fylkeskommunen (§ 12 andre ledd). Den som søker, må oppfylle de samme grunnvilkårene som gjelder for andre persontransportløyver: en faktisk og varig virksomhet i Norge, god vandel, tilfredsstillende økonomisk evne og tilstrekkelig faglig kompetanse (§ 9 første ledd, som viser til § 4 andre ledd bokstav a til d). Løyvestyresmakten kan sette vilkår for det enkelte løyvet (§ 11).

I tillegg stiller § 9 egne krav til driften. Løyvehaveren skal være knyttet til en drosjesentral, og kan ikke være knyttet til mer enn én. Betalingen for all løyvepliktig drosjetransport skal registreres i taksameter hos sentralen. Hver tur skal loggføres med start og sluttpunkt, og opplysningene skal lagres i 60 dager.

Kjøreseddel for den som kjører

Selve løyvet gjelder virksomheten. Den som kjører drosjen, må ha kjøreseddel i tillegg til førerkort (§ 37 a). Kjøreseddelen gjelder for hele landet og utstedes av politiet der vedkommende bor. Den utstedes for ti år, og for den som har fylt 60 år for fem år av gangen, men ikke lenger enn til innehaveren fyller 75 år. Etter fylte 70 år må gyldig legeattest som ikke er eldre enn ett år, tas med for at kjøreseddelen skal gjelde.

Søknaden skal gjøres på fastsatt blankett med legeattest og bevis for tilstrekkelig faglig kompetanse (§ 37 b). Mer om hva du kan gjøre om søknaden avslås, finner du i artikkelen om avslag på kjøreseddel. Vandelskravet er omtalt i spørsmålet om politiattest og vandel for taxi.

Hva skjer hvis du kjører uten løyve

Den som med vilje eller uaktsomt bryter yrkestransportlova, forskrifter eller vilkår gitt i medhold av loven, straffes med bot, og forsøk er også straffbart (§ 41). Den som har fullmakt til å føre kontroll, kan forby bruken av et kjøretøy som brukes til persontransport uten påbudt løyve, for så lang tid som det anses nødvendig, og kan ta kjøretøyet i forvaring. Forbudet kan iverksettes på stedet. Kontrollmyndigheten kan også pålegge lovbruddsgebyr for brudd på forskrifter gitt i medhold av loven (§ 40 a).

Kjøreseddel og løyve er to ulike ting. Har du kjøreseddel men ikke løyve, kan du kjøre for en som har løyve, men ikke drive egen drosje. Har virksomheten løyve, men sjåføren mangler kjøreseddel, er det sjåføren som mangler tillatelse.

Kort oppsummert

• Du må ha drosjeløyve fra fylkeskommunen for å kjøre persontransport mot vederlag og med mål om fortjeneste, utenfor rute og med bil for inntil ni personer.
• Transport som ligner drosje og tilbys til allmennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer, krever også løyve, selv uten mål om fortjeneste.
• Løyvehaveren må være knyttet til én drosjesentral, bruke taksameter og loggføre turene.
• Sjåføren må ha kjøreseddel i tillegg til førerkort. Den utstedes av politiet og krever legeattest og faglig kompetanse.
• Kjøring uten løyve kan gi bot og forbud mot å bruke bilen.