§ 40. Forbud mot bruk av kjøretøy, inndragning av skilt og forvaring

Yrkestransportlova·LOV-2002-06-21-45
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 40. Forbod mot å bruke køyretøy, inndraging av kjennemerke og forvaring

(1) Den som har fullmakt til å føre kontroll etter denne lova, kan for så lang tid som det vert funne naudsynt, forby bruken av køyretøy som vert nytta til transport av personar eller gods utan påbode løyve eller anna godkjenning etter denne lova. Det kan krevjast at gods som blir transportert utan påbode løyve vert lasta om på staden.
(2) Forbod mot å bruke eit køyretøy kan iverksetjast på staden.
(3) Eit forbod etter første ledd kan sikrast ved å inndra kjennemerke og vognkort eller ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning.
(4) Eit køyretøy som det er forbode å bruke, kan kontrollmakta, når ho meiner det trengst, ta i forvaring. Vert køyretøyet ikkje henta innan tre månader etter at forbodstida har gått ut, kan køyretøyet verte selt etter reglane i vegtrafikkloven § 37 femte til åttande ledd.
Kilde: Lovdata — Yrkestransportlova § 40
Hva betyr dette?

Paragrafen gir kontrollmyndigheten flere tvangsmidler mot kjøretøy som brukes til persontransport eller godstransport uten et løyve eller en godkjenning som loven krever. Myndigheten kan forby at kjøretøyet brukes, så lenge den mener det er nødvendig. Fraktes det gods uten påkrevd løyve, kan den kreve at godset lastes om der kjøretøyet står.

Forbudet kan gjelde umiddelbart, der kontrollen skjer. For å få det respektert kan myndigheten ta kjennemerkene (skiltene) og vognkortet, eller bruke en mekanisk eller elektronisk innretning som sikrer forbudet. Myndigheten kan også ta et kjøretøy det er forbudt å bruke, i forvaring, det vil si ta det under sin kontroll, når den mener det trengs.

Hentes ikke kjøretøyet innen tre måneder etter at forbudstiden er over, kan det selges. Salget følger reglene i vegtrafikkloven for kjøretøy i forvaring. Den loven har sin egen tremånedersfrist, som regnes fra et varsel til eieren i rekommandert brev. Kjenner ikke politiet eieren eller adressen, kan varselet gis i pressen eller på annen måte. Kjøretøy i forvaring står for eierens regning og risiko, og eieren må betale utgiftene politiet eller Statens vegvesen har hatt før kjøretøyet leveres tilbake. Lovteksten peker bare på de leddene i vegtrafikkloven som gjelder salg og slike økonomiske følger.

Paragrafen hører til kapittelet om kontroll og sanksjoner. Bestemmelsen om kontroll (§ 38) peker ut hvem som kan føre kontroll og sier at den skjer langs veg eller ved virksomhetens forretningssted. Bestemmelsen om kontroll av egentransport (§ 39) gir kontrollmyndigheten tilgang til varerom og container. Lovbruddsgebyr (§ 40a) og straff med bot (§ 41) er sanksjoner for brudd på reglene. Retten til å holde tilbake et kjøretøy for å sikre betaling av bot eller gebyr står i § 41a. Den har et annet formål enn forbudet her, som skal stanse ulovlig transport.

Eksempel: En kontrollør stopper en lastebil som frakter gods mot betaling uten løyve som loven krever. Kontrolløren kan forby videre bruk på stedet, kreve at godset lastes om og sikre forbudet ved å ta skilt og vognkort.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i yrkestransportlova →
Gratis vurdering av din sak