§ 40 a. Lovbruddsgebyr for brudd på yrkestransportreglene

Paragrafen gir kontrollmyndigheten adgang til å ilegge lovbruddsgebyr (en økonomisk reaksjon som forvaltningen ilegger uten at saken går til retten). Gebyret kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt bryter regler gitt i medhold av yrkestransportlova. Uaktsomhet betyr at man burde ha unngått bruddet, selv om man ikke gjorde det bevisst. Ordlyden peker på regler gitt med hjemmel i loven, det vil si regler et annet organ har fastsatt med loven som grunnlag.

Er bruddet begått av noen som handlet på vegne av et foretak, kan gebyret rettes mot foretaket. Det gjelder selv om ingen enkeltperson kan få gebyret. Foretak er her et vidt begrep. Det omfatter blant annet selskap, enkeltpersonforetak og offentlig virksomhet.

Andre ledd overlater detaljene til departementet. I forskrift kan det bestemmes hvilke brudd som skal kunne gi gebyr. Departementet kan også regulere hvordan gebyret fastsettes og ilegges, hvor stort det er, og hva som gjelder ved sen betaling, blant annet rente og tilleggsgebyr. Det kan i tillegg bestemmes at andre enn den gebyret er rettet mot, hefter for betalingen. Størrelse og betalingsfrister er altså overlatt til forskrift.

Gebyret er én av flere reaksjoner i kapitlet. Kontrollretten står i § 38. Bruksforbud og forvaring følger av § 40. Straff i form av bot står i § 41, og § 41 a lar kontrollmyndigheten holde tilbake et kjøretøy når eieren har fått eller trolig får bot eller gebyr. Merk at § 40 b har et eget gebyr rettet mot oppdragsgivere ved tildeling av konsesjonskontrakter. Det er ikke det samme gebyret som her.

Eksempel: Et transportforetak får gebyr fordi en ansatt har brutt en regel gitt i medhold av loven. Selv om ansvaret ikke kan plasseres hos den ansatte som person, kan foretaket få gebyret.