ANS eller DA: forskjellen i ansvar forklart

Forskjellen mellom ANS og DA i korte trekk

Begge er ansvarlige selskaper etter selskapsloven, og begge krever minst to deltakere som hefter med hele formuen sin for selskapets forpliktelser. Forskjellen gjelder bare hvordan det ansvaret fordeles når en kreditor krever betaling:

• I ANS kan kreditoren velge hvilken deltaker han krever, og kan kreve hele beløpet.
• I DA kan kreditoren bare kreve den delen hver deltaker hefter for.
• ANS er lovens utgangspunkt. DA krever at deltakerne har avtalt delt ansvar, og at det er registrert.
• Foretaksnavnet viser hvilken type det er: ANS eller ansvarlig selskap, eller DA eller selskap med delt ansvar (foretaksnavneloven § 2-2).

ANS: en for alle og alle for en

Selskapsloven § 2-4 første ledd sier at deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser (selskapsloven § 2-4). Det er hovedregelen, og det gjelder hvis ikke selskapsavtalen sier noe annet. En ny deltaker blir ansvarlig også for gjeld som oppsto før han kom med.

Kreditoren må først kreve selskapet. Får han ikke betaling innen 14 dager etter påkrav, kan han gå direkte på deltakerne. Det samme gjelder hvis selskapet åpenbart ikke kan betale, eller ikke kan finnes. Han kan kreve hele gjelden av én deltaker, selv om vedkommende bare eier en liten andel.

Deltakeren som betaler, har regress, altså krav på oppgjør fra de andre. Han kan kreve utlegget dekket av selskapet, og får han ikke dekning der, kan han kreve av hver av de andre det som skulle falle på dem etter selskapsforholdet. Betaler en av dem ikke, deles hans andel mellom de øvrige (selskapsloven § 2-5). Risikoen for at en medeier ikke kan betale, ligger altså hos de andre deltakerne og ikke hos kreditoren.

DA: delt ansvar krever avtale og registrering

Selskapsloven lar deltakerne avtale en annen ansvarsform enn solidarisk. Slik avtale får virkning overfor tredjemann først når ansvarsformen er registrert i Foretaksregisteret, med mindre tredjemann kjente avtalen eller burde kjent den (§ 2-4 tredje ledd). Utad er altså ikke selskapet et DA før registreringen er gjort.

Hvordan ansvaret skal deles, bestemmer deltakerne selv i selskapsavtalen. Det er vanlig å dele etter eierandel, men loven pålegger ikke det. I et DA fordeles overskudd og underskudd etter den avtalte regelen om ansvar (§ 2-25). Det samme gjelder fordelingen av egenkapitalen når en deltaker trer ut (§ 2-33).

Delt ansvar flytter risikoen. Kan en deltaker i et DA ikke betale sin del, er det kreditoren som må tåle tapet. De andre deltakerne svarer ikke for den delen.

Slik slår forskjellen ut i en gjeldssak

Kasper, Marte og Arne driver et verkstedlokale sammen og skylder en leverandør 450 000 kroner. Deltakerne har avtalt at de eier og bærer ansvar for henholdsvis 40, 40 og 20 prosent.

Er selskapet et ANS, kan leverandøren etter 14 dager fra påkrav kreve hele 450 000 kroner av Arne, selv om han eier minst. Arne må betale og deretter kreve 180 000 kroner av Kasper og 180 000 av Marte, slik avtalen deler underskuddet. Hvis Marte er konkurs, tar han tapet sammen med Kasper.

Er selskapet et DA med den samme fordelingen, registrert i Foretaksregisteret, kan leverandøren bare kreve 180 000 av Kasper, 180 000 av Marte og 90 000 av Arne. Kan ikke Marte betale, taper leverandøren 180 000 kroner. Kasper og Arne svarer ikke for hennes del.

Når delt ansvar ikke hjelper

Delt ansvar hjelper bare hvis det er registrert. Har deltakerne avtalt det internt, men ikke registrert det, gjelder avtalen ikke overfor en kreditor som ikke kjente den, og solidaransvaret består.

Delt ansvar gjør heller ikke deltakerne til noe annet enn personlig ansvarlige. Hver deltaker i et DA hefter fortsatt med hele sin private formue for sin del. Delt ansvar er ikke begrenset ansvar. Skal du holde privat formue utenfor, trenger du en selskapsform med begrenset ansvar.

Delt ansvar for selskapsgjeld endrer heller ikke at hver deltaker svarer for skade han selv forsettlig eller uaktsomt volder selskapet eller andre (§ 2-43).

Hvilken variant passer for deg

Spørsmålet er hvem som skal bære risikoen for en medeiers manglende betalingsevne. I et ANS bærer deltakerne den sammen, mens kreditorene har sikre pengekrav mot den som har mest. I et DA bærer kreditorene den. Kreditorene har dermed mindre å holde seg til i et DA enn i et ANS, og det kan påvirke hvilke vilkår de stiller når de gir lån eller kreditt. Deltakere som velger DA, bør sette ansvarsprosenter de faktisk kan stå inne for.

Skal ansvarsformen endres senere, må selskapsavtalen endres. Endringen skal undertegnes av alle deltakerne (selskapsloven § 2-3), og må registreres for å gjelde utad. Hvordan personlig ansvar for selskapsgjeld fungerer ellers, er behandlet i Kan jeg bli ansvarlig for selskapets gjeld?.

Kort oppsummert

• Forskjellen mellom ANS og DA gjelder ansvaret overfor kreditorene: solidarisk i ANS, delt i DA.
• I et ANS kan kreditoren kreve hele gjelden av hvem som helst av deltakerne etter at selskapet ikke har betalt innen 14 dager fra påkrav.
• Delt ansvar må avtales i selskapsavtalen og registreres i Foretaksregisteret for å gjelde overfor kreditorene.
• I begge selskapsformene er ansvaret personlig og ubegrenset, og regress mellom deltakerne følger avtalen.