Hva regnes som gyldig samtykke til SMS- og e-postreklame?

Tre krav samtykket ditt må oppfylle

For at et samtykke til SMS- eller e-postreklame skal være gyldig, stiller markedsføringsloven opp tre grunnleggende vilkår. Samtykket skal for det første være frivillig – du skal ikke tvinges til å godta reklame for å få tilgang til en tjeneste du egentlig bare vil kjøpe. For det andre skal samtykket bygge på informasjon: du skal vite hvem som sender deg reklame, og omtrent hva slags reklame det er snakk om, før du sier ja. For det tredje skal samtykket være en aktiv handling fra din side – ikke noe som skjer automatisk fordi du unnlot å velge bort noe. Mangler ett av disse tre elementene, er samtykket i utgangspunktet ikke gyldig, og reklamen som sendes deg er da uanmodet.

Disse tre vilkårene henger sammen, og svikter gjerne samlet. En bedrift som ikke informerer deg tydelig om hva du melder deg på, har heller sjelden lagt opp til en ordentlig aktiv handling – informasjonen og handlingen hører naturlig sammen i én og samme prosess. Vurderer du om et samtykke du har gitt er gyldig, er det derfor nyttig å gå gjennom alle tre punktene hver for seg: var det frivillig, visste du hva du sa ja til, og gjorde du faktisk noe aktivt selv.

Forhåndsavkryssede bokser holder ikke

Den vanligste feilen bedrifter gjør, er å sette opp registreringsskjemaer der boksen for å motta nyhetsbrev eller SMS-tilbud allerede er krysset av når du kommer til siden. Du må da aktivt fjerne haken for å reservere deg, i stedet for aktivt å sette den for å melde deg på. Dette snur bevisbyrden feil vei: en forhåndsavkrysset boks fanger opp alle som ikke la merke til den, ikke bare dem som faktisk ønsket reklame. Denne praksisen oppfyller ikke kravet til en aktiv handling, og reklame sendt på dette grunnlaget mangler gyldig samtykke selv om du «teknisk sett» aldri protesterte da du registrerte deg.

Det samme gjelder varianter der du må klikke deg gjennom flere steg for å finne reservasjonsvalget, eller der «nei takk»-alternativet er formulert vagt og plassert langt unna selve avkrysningen for reklame. Et samtykke skal være like lett å avslå som å godta – er terskelen for å si nei tydelig høyere enn terskelen for å si ja, svekker det argumentet om at samtykket faktisk var frivillig.

Hva med samtykke «pakket inn» i kjøpsvilkårene?

En annen gråsone oppstår når samtykke til reklame er formulert som ett av mange punkter du godtar samlet ved å huke av for «jeg godtar vilkårene» i en kjøpsprosess. Skal samtykket regnes som en egen, informert handling, bør det være atskilt fra selve kjøpsvilkårene og fra andre samtykker, som samtykke til personvernbehandling generelt. Er reklamesamtykket gjemt som linje sytten i en lang vilkårstekst du må godta for i det hele tatt å gjennomføre kjøpet, er det tvilsomt om dette oppfyller kravet til et separat og informert samtykke til nettopp markedsføring.

En nyttig tommelfingerregel er å spørre om du kunne ha gjennomført kjøpet uten å godta reklamedelen. Var det umulig å fullføre bestillingen med mindre du også krysset av for å motta tilbud, er samtykket ditt i realiteten tvunget frem som en forutsetning for noe annet – nemlig selve kjøpet – og ikke gitt frivillig slik loven krever.

Slik trekker du tilbake samtykket

Et samtykke du har gitt, kan du når som helst trekke tilbake, og dette skal være like enkelt som det var å gi det. I praksis betyr det at en avmeldingslenke nederst i en e-post, eller en STOPP-kommando du kan sende tilbake på SMS, skal fungere umiddelbart og uten at du må ringe kundeservice eller logge inn på en konto for å få det til. Fortsetter reklamen etter at du har brukt en slik avmeldingsmulighet, er det ikke lenger snakk om manglende samtykke i utgangspunktet, men om et selvstendig brudd på plikten til å respektere reservasjonen din.

Når selgeren hevder at samtykke likevel forelå

Blir du kontaktet av en bedrift som hevder du har samtykket til reklame, har bedriften i praksis bevisbyrden for at samtykket faktisk ble gitt på riktig måte. Be om å få se nøyaktig hvordan og når samtykket ble registrert – seriøse aktører logger tidspunkt og kanal for samtykket nettopp for å kunne dokumentere dette i ettertid. Kan ikke bedriften vise til noe konkret utover en generell påstand om at «alle kunder samtykker automatisk», er det et tegn på at samtykket ikke oppfyller kravene markedsføringsloven stiller.

Kort oppsummert

Gyldig samtykke til SMS- og e-postreklame krever en frivillig, informert og aktiv handling fra deg – ikke en forhåndsavkrysset boks eller et samtykke gjemt i lange vilkår. Kravet er forankret i markedsføringsloven, som også gir deg rett til når som helst å trekke samtykket tilbake. Hevder en selger at du har samtykket, kan du be om dokumentasjon på nøyaktig hvordan og når det skjedde.