Grovt bedrageri: når bedrageriet regnes som grovt

Fra vanlig til grovt bedrageri

Bedrageri etter straffeloven § 371 handler om å villede noen for å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning, slik at noen taper penger eller utsettes for fare for tap. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.

Grovt bedrageri er et eget straffebud i § 372, og begynner med setningen «Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år». Bedrageriet må først oppfylle vilkårene i § 371. Deretter spør retten om det er så alvorlig at det skal regnes som grovt. Det er altså ikke et annet forhold, men en skjerpet utgave av det samme.

Vurderingen er en helhet. Ett av punktene i loven kan være nok, men oftest teller flere sammen. Ordene «særlig legges vekt på» betyr at listen ikke er uttømmende: retten kan også ta med andre forhold som viser hvor alvorlig saken er.

De syv forholdene i loven

Straffeloven § 372 lister disse momentene:

1. Betydelig økonomisk skade.
2. Velferdstap eller fare for liv eller helse.
3. At bedrageriet er begått ved flere anledninger eller over lengre tid.
4. At det er begått av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.
5. At lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag.
6. At det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.
7. At lovbryteren har forledet allmennheten eller en større krets av personer.

Hva som er «betydelig» skade, sier loven ikke i kroner. Det vurderes ut fra sakens art og skadelidtes situasjon. 30 000 kroner kan være mye for en pensjonist og lite for et stort selskap. Det finnes ingen bestemt beløpsgrense i loven, og du bør være skeptisk til nettsider som oppgir en uten kildehenvisning.

Velferdstap betyr skade som ikke bare er penger: at noen mister boligen, blir gående med gjeld i årevis eller får helseplager av saken. Bedrageri mot sårbare personer, som eldre med demens, rammes derfor ofte hardt.

Hva som gjør at flere småsaker kan bli en stor sak

Grov grad handler ikke bare om store beløp. En bedrager som lurer 40 personer for 5 000 kroner hver, kan bli dømt for grovt bedrageri, fordi saken har et systematisk preg og rammer mange. Totalbeløpet er 200 000 kroner, men det er også gjentakelsen og omfanget som teller.

Det samme gjelder en som opptrer som noe han ikke er: en falsk rådgiver, en person som utgir seg for å representere en bank eller en som misbruker et verv i en forening. Å misbruke tillit gjør saken alvorligere.

Har du hjulpet til, kan du dømmes for medvirkning (straffeloven § 15). Hvis følgen av bedrageriet ble verre enn du ville, kan det likevel telle mot deg dersom du var uaktsom eller ikke gjorde noe for å avverge den (§ 24).

Hva grov grad betyr i praksis

Strafferammen går fra 2 til 6 år. Det betyr at bot ikke lenger er et reelt alternativ, og at fengsel blir hovedregelen når grovt bedrageri er bevist. Straffen settes likevel ut fra helheten: forholdets alvor, lovbryterens bakgrunn, om han tilstår og om han har gjort opp for seg. Straffeloven § 78 nevner blant annet uforbeholden tilståelse og å ha gjenopprettet skaden som formildende. Skjerpende forhold er listet i § 77.

Siktede har rett på forsvarer, og under hovedforhandling skal han ha det (straffeprosessloven § 96). Se forsvarer betalt av staten og bedrageri-anklage ved handel.

Den som er rammet, kan kreve erstatning fra gjerningspersonen i tillegg til straffen. Det kan gjøres i straffesaken eller som egen sivil sak.

Kort oppsummert

• Grovt bedrageri (straffeloven § 372) straffes med fengsel inntil 6 år, mens vanlig bedrageri (§ 371) har ramme på inntil 2 år.
• Loven nevner syv forhold som skal telle spesielt, blant annet betydelig skade, gjentakelse, organisert preg og misbruk av stilling.
• Det er ingen fast beløpsgrense. Retten vurderer helheten.
• Mange små bedragerier mot mange personer kan til sammen bli grovt bedrageri.