Grov uaktsomhet og forsikring: når selskapet krever deg tilbake
Har du skadet noen ved grov uaktsomhet, betaler ansvarsforsikringen din likevel. Forsikringsavtaleloven sier at et selskap ikke kan sette ned dekningen i en ansvarsforsikring fordi du var grovt uaktsom, og bare forsett (at du gjorde det med vilje) fjerner dekningen. Regress mot deg kommer derfor oftest fra et annet hold: den skadelidtes eget forsikringsselskap kan kreve deg for tingskade det har betalt når du var grovt uaktsom, og trafikkforsikringen kan kreve tilbake det den har betalt hvis du kjørte grovt uaktsomt eller ruset. Ved personskade kan et forsikringsselskap bare kreve regress hos deg når du voldte skaden med vilje.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva ansvarsforsikringen dekker når du har vært grovt uaktsom
De fleste har en ansvarsforsikring uten å tenke over det. Den ligger som regel inne i innboforsikringen eller husforsikringen og dekker erstatningsansvar du får som privatperson. Har du skadet en annen person eller noe som tilhører andre, er det denne delen som skal betale.
Mange tror at forsikringen faller bort hvis de har vært grovt uaktsomme. For din egen tingskade kan det stemme, for der kan selskapet sette ned utbetalingen. For ansvarsforsikring er regelen en annen. I forsikringsavtaleloven § 4-9 står det at selskapet kan sette ned eller nekte dekning ved grov uaktsomhet bare ved «annen forsikring enn ansvarsforsikring». Selskapet kan heller ikke bruke vanlig uaktsomhet mot deg. Regelen kan ikke avtales bort i vilkårene.
Grunnen er at ansvarsforsikringen også skal beskytte den som ble skadet. Hadde dekningen falt bort hver gang skadevolderen var klart uforsiktig, ville skadelidte stått uten noen å hente pengene hos.
Grov uaktsomhet betyr i erstatningsretten at du har opptrådt markert dårligere enn det en fornuftig person ville gjort, ikke bare at du var litt uoppmerksom. Det får betydning for regress, som du kan lese om under.
Når forsikringen ikke betaler: skade du gjorde med vilje
Har du fremkalt skaden med forsett, er selskapet etter § 4-9 ikke ansvarlig. Det gjelder for eksempel når du med vilje slår noen eller knuser naboens bil. Loven åpner likevel for at selskapet kan pålegges delvis ansvar når det ikke er utvist svik.
Den skadelidte har rett til å kreve erstatning direkte fra ditt forsikringsselskap etter forsikringsavtaleloven § 7-6. Selskapet kan da bruke de innsigelsene det har mot deg. Er skaden gjort med vilje, må den skadelidte derfor som regel holde seg til deg personlig. Erstatningsansvaret ditt etter skadeserstatningsloven blir ikke mindre av at forsikringen ikke dekker.
Grov uaktsomhet og regress fra den skadelidtes forsikring
Regress betyr at et forsikringsselskap som har betalt, krever pengene tilbake fra den som var ansvarlig for skaden. Når det gjelder grov uaktsomhet, regress og ansvarsforsikring, er dette den situasjonen folk oftest møter i praksis.
Skadeserstatningsloven § 4-2 bygger på en enkel tanke. Har den skadelidte en forsikring for tingskade som dekker skaden, kan hun bare kreve erstatning fra deg personlig hvis du var forsettlig eller grovt uaktsom, eller hvis skaden skjedde i yrket eller virksomheten din. Etter § 4-3 kan hennes forsikringsselskap kreve regress hos deg i det samme omfanget, og ikke lenger.
For deg som privatperson betyr det:
- Var du bare vanlig uaktsom, kan naboens husforsikring ikke kreve deg for det den har betalt.
- Var du grovt uaktsom, kan selskapet kreve hele beløpet tilbake fra deg.
- Den delen forsikringen ikke dekker, typisk egenandelen, kan naboen kreve fra deg etter de vanlige erstatningsreglene, også om du bare var uaktsom.
Kommer det et regresskrav, er det din egen ansvarsforsikring som skal ta seg av det. Meld kravet til ditt selskap med en gang. Det er selskapet som vurderer om du var grovt uaktsom, og som eventuelt bestrider kravet. Mer om hvordan du svarer, finner du i Regresskrav mottatt – slik svarer du.
Ved personskade er reglene strengere for selskapene. Skadeserstatningsloven § 3-7 sier at et forsikringsselskap som har betalt ut personskadeforsikring, for eksempel en ulykkesforsikring, bare kan kreve regress når du voldte skaden med vilje. Det samme gjelder NAV for trygdeytelser. Det den skadde ikke får dekket av trygd og forsikring, kan hun fortsatt kreve fra deg, og det dekker ansvarsforsikringen.
Trafikkforsikringens krav mot den som kjørte
I trafikken er ordningen annerledes. Trafikkforsikringen betaler skadelidte uten å spørre om skyld, og den betaler også om føreren var grovt uaktsom. Etter bilansvarslova § 12 kan selskapet deretter kreve pengene tilbake fra eier, bruker eller passasjer som:
- gjorde skaden med vilje eller i grov aktløyse (grov uaktsomhet),
- hadde tatt bilen ved en straffbar handling, eller visste at den var stjålet,
- kjørte påvirket av alkohol eller andre rusmidler, eller lot en påvirket fører kjøre.
Rusregresset faller bort i den grad skaden ville skjedd også uten rusen. Du kan ikke forsikre deg mot slike krav, og en avtale om det gjelder ikke. Kravet treffer deg personlig.
Retten kan sette ned regresskravet etter reglene om lemping i skadeserstatningsloven § 5-2. Det skjer når kravet virker urimelig tyngende, og retten ser blant annet på hvor stor skaden er, økonomien din og hvor mye du kan klandres. Les mer i Hva er lemping av erstatningsansvar?.
engangsgrillen på terrassen
Bjørnar (41) leier en leilighet i en trebygning. En tørr kveld i juli setter han en engangsgrill rett på treterrassen og går inn mens den fortsatt gløder. Terrassen tar fyr, og brannen sprer seg til naboleiligheten der Signe bor.
Signes innboforsikring betaler henne 380 000 kroner for møbler, klær og elektronikk. Hun har en egenandel på 8 000 kroner.
Signe krever de 8 000 kronene fra Bjørnar. Det kan hun gjøre selv om han bare var uaktsom, for den delen dekket ikke forsikringen hennes.
Signes selskap mener at det å forlate en glødende grill på et tregulv i tørt vær er grovt uaktsomt. Det sender Bjørnar et regresskrav på 380 000 kroner etter skadeserstatningsloven § 4-3. Hadde han bare vært litt uforsiktig, for eksempel satt grillen på en steinheller som sprakk, ville selskapet trolig ikke hatt noe krav.
Bjørnar melder saken til sitt eget forsikringsselskap. Ansvarsdelen i innboforsikringen hans dekker både egenandelen til Signe og regresskravet, med fradrag for hans egen egenandel. Selskapet hans kan ikke avkorte fordi han var grovt uaktsom.
Hadde Bjørnar tent på med vilje, ville bildet vært et annet. Da kunne hans eget selskap avvise saken, og han ville måtte betale av egen lomme.
Kort oppsummert
- Ansvarsforsikringen kan ikke avkortes fordi du var grovt uaktsom, men den dekker ikke skade du har gjort med vilje.
- Grov uaktsomhet gir regress fra den skadelidtes tingskadeforsikring, og det kravet skal din egen ansvarsforsikring håndtere.
- Ved vanlig uaktsomhet kan den skadelidtes selskap ikke kreve deg, men egenandelen kan hun kreve.
- Ved personskade kan forsikringsselskap og NAV bare kreve regress når skaden ble voldt med vilje.
- I trafikken kan forsikringen kreve tilbake fra den som kjørte grovt uaktsomt eller ruset, og det kravet kan du ikke forsikre deg mot.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.