Et rørleggerfirma gjør en dårlig jobb med å koble til en oppvaskmaskin hos en kunde. Noen uker senere lekker det, og vannskaden brer seg til både kjøkken og stue. Kunden melder skaden til huseierforsikringen sin, som raskt betaler ut et betydelig beløp til reparasjon. Saken virker avsluttet — helt til forsikringsselskapet noen måneder senere sender et krav til rørleggerfirmaets ansvarsforsikring. Hva er det som skjer her?
Regress: forsikringsselskapet trer inn i ditt sted
Det som skjer er regress, regulert i skadeserstatningsloven § 4-3. Når skadelidtes eget forsikringsselskap har betalt ut erstatning for en tingskade, kan selskapet tre inn i skadelidtes sted og selv fremme et krav mot den som er ansvarlig for skaden — i vårt eksempel rørleggerfirmaet. Forutsetningen er at rørleggeren faktisk er erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsrettslige reglene, altså at det foreligger et ansvarsgrunnlag (typisk uaktsomhet), årsakssammenheng og et økonomisk tap.
Tanken bak regelen er ganske logisk: kunden skal ikke lide tap fordi noen andre har gjort en dårlig jobb, og forsikringsselskapet er der nettopp for å dekke den umiddelbare skaden raskt. Men når regningen egentlig burde vært rørleggerens, gir regelen forsikringsselskapet en mulighet til å hente pengene der de rettmessig hører hjemme — hos den ansvarlige skadevolderen eller dennes ansvarsforsikring.
Hvorfor forsikringsselskaper bryr seg om skyldspørsmålet
Dette er også forklaringen på noe mange synes er litt underlig: at et forsikringsselskap som allerede har betalt ut penger til sin egen kunde, likevel bruker tid og ressurser på å undersøke nøyaktig hva som gikk galt og hvem sin feil det var. Svaret er at selskapet ikke nødvendigvis sitter igjen med kostnaden selv — dersom det finnes en ansvarlig skadevolder med egen forsikring, kan selskapet hente store deler av utbetalingen tilbake gjennom regress. Grundig etterforskning av årsak og skyld er derfor ofte god økonomi for selskapet, selv etter at utbetalingen til kunden allerede er gjort.
Hva betyr dette for deg som skadelidt?
I de fleste tilfeller merker du som skadelidt lite til selve regressprosessen. Du har fått pengene dine fra forsikringsselskapet, og det er nå selskapets sak — ikke din — å eventuelt kreve beløpet tilbake fra den ansvarlige. Du trenger derfor normalt ikke gjøre noe aktivt for at regress skal skje.
Det kan likevel være lurt å være åpen og samarbeidsvillig hvis forsikringsselskapet ditt tar kontakt i etterkant for å kartlegge hendelsesforløpet. Detaljert informasjon fra deg — som hvem som utførte arbeidet, når, og eventuell dokumentasjon fra selve hendelsen — kan være akkurat det selskapet trenger for å lykkes med et regresskrav.
Regress er ikke automatisk
Det er verdt å understreke at regress forutsetter at det faktisk finnes et ansvarsgrunnlag hos den skaden rettes mot. Har rørleggeren fulgt alle faglige krav og gjort alt riktig, og lekkasjen likevel oppsto som følge av en ren materialfeil uten at noen kan lastes, er det ikke sikkert det finnes noe å hente regress fra i det hele tatt. Regress er altså ikke en automatisk rett til å sende regningen videre — det krever, akkurat som et ordinært erstatningskrav, at vilkårene for ansvar er oppfylt.
Et eksempel fra bilverkstedbransjen
Regress dukker opp i mange ulike bransjer, ikke bare ved rørleggerarbeid. Tenk deg at et bilverksted glemmer å stramme til et hjul skikkelig etter et dekkskifte. Hjulet løsner mens kunden kjører på motorveien, og bilen havner i grøfta med betydelige skader på understell og karosseri. Kundens kaskoforsikring dekker skaden raskt, slik at kunden får bilen reparert uten unødig opphold. I etterkant undersøker forsikringsselskapet hendelsesforløpet, finner ut at hjulmutrene tydelig ikke var strammet til spesifikasjon, og retter et regresskrav mot verkstedets ansvarsforsikring.
Hva om skadevolderen bestrider regresskravet?
Et regresskrav blir ikke alltid akseptert uten videre. Bestrider verkstedet i eksempelet over at det er noe galt med arbeidet som ble utført, og hevder i stedet at hjulet kan ha løsnet av andre årsaker, oppstår det en reell uenighet om ansvarsgrunnlaget. Slike tvister løses på samme måte som andre erstatningstvister — gjennom forhandlinger mellom selskapene, eventuelt gjennom nemndsbehandling eller for domstolene dersom partene ikke blir enige. For deg som opprinnelig skadelidt har dette normalt ingen betydning, siden du allerede har fått oppgjøret ditt fra eget selskap.
Lønner det seg alltid å forfølge regress?
Forsikringsselskaper vurderer også om det er økonomisk fornuftig å forfølge et regresskrav. Er beløpet lite, og den ansvarlige en privatperson uten forsikring eller åpenbar betalingsevne, kan selskapet i praksis velge å la være å bruke ressurser på å forfølge kravet videre, selv om det rent juridisk kunne vært grunnlag for det. Regress er med andre ord en mulighet selskapet har, ikke en plikt det alltid benytter seg av.
Kort oppsummert - Regress betyr at forsikringsselskapet som har betalt ut erstatning, trer inn i skadelidtes sted og krever pengene fra den ansvarlige skadevolderen. - Regelen finnes i skadeserstatningsloven § 4-3. - Forutsetningen er at skadevolderen faktisk er erstatningsansvarlig etter de alminnelige reglene. - Som skadelidt trenger du normalt ikke gjøre noe selv — men samarbeid med forsikringsselskapet kan styrke sjansen for at regress lykkes. - Selskapet vurderer også om det økonomisk lønner seg å forfølge et regresskrav, og lar noen ganger være selv om grunnlaget finnes.