Hva kan jeg gjøre hvis barnevernet ikke følger opp meldingen min?
Tror du barnevernet gjør ingenting med meldingen din, kan du sende en ny melding med de nye opplysningene du har, og du kan sende en henvendelse til statsforvalteren. Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen følger barnevernsloven. Som melder er du ikke part i saken og får normalt ikke vite hva barnevernet har gjort, fordi barnevernet har taushetsplikt. Er barnet i fare her og nå, ringer du politiet på 112.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du har krav på å få vite som melder
Den som melder bekymring, skal få en bekreftelse på at meldingen er mottatt innen tre uker, etter barnevernsloven § 13-3. Barnevernet kan la være å bekrefte hvis meldingen er åpenbart grunnløs eller andre særlige hensyn tilsier det.
Hvor mye mer du får vite, kommer an på hvem du er. Er du ansatt i en offentlig tjeneste og har meldt i jobben, skal tilbakemeldingen også si om det er startet en undersøkelse. Når undersøkelsen er avsluttet, skal du innen tre nye uker få vite om barnet og familien følges opp videre. Trenger du som lærer eller helsesykepleier å vite hvordan barnet følges opp for å kunne hjelpe det selv, skal barnevernet også fortelle det.
En privat melder, som en nabo, en tante eller en venn av familien, får som regel bare bekreftelsen. Alt annet er omfattet av taushetsplikten i § 13-1. Du er heller ikke part i saken. Derfor har du ikke de rettighetene foreldrene har til å se dokumenter eller klage på vedtak.
Når det ser ut som barnevernet gjør ingenting med meldingen
At du ikke ser noe skje, betyr ikke at ingenting skjer. En undersøkelse foregår i samtaler med foreldrene, med barnet og ofte med skole eller helsestasjon. Hjelpetiltak kan være foreldreveiledning eller en fast kontaktperson, ting som ikke synes utenfra. Familien selv vil sjelden fortelle naboen at barnevernet er inne.
Barnevernet kan også ha vurdert meldingen og kommet til at det ikke er grunn til å undersøke. Den skal da henlegge den med en skriftlig begrunnelse (§ 2-1). Du får ikke se den begrunnelsen.
Det kan være frustrerende, men taushetsplikten beskytter også barnet. Barnet skal kunne få hjelp uten at hele omgangskretsen vet om det.
Send en ny melding når du ser mer
Det viktigste du kan gjøre, er å melde igjen når du ser eller hører noe nytt. Barnevernet vurderer hver melding for seg, og flere meldinger over tid kan gi et annet bilde enn én enkelt. Skriv konkret: dato, klokkeslett, hva du så eller hørte, og hvem som var til stede. Skriv også at du har meldt før, og når.
Har du ikke fått bekreftelse innen tre uker, kan du ringe barnevernstjenesten og spørre om meldingen er kommet fram. Meldinger kan forsvinne i en e-postkasse eller bli sendt til feil kommune. Er det fortsatt stille, kan du be om å få snakke med lederen for barnevernstjenesten. Det at fristen for bekreftelse ikke er holdt, kan du også nevne hvis du skriver til statsforvalteren.
Er du helsepersonell, lærer eller jobber i en annen offentlig tjeneste, har du en selvstendig plikt til å melde når vilkårene er oppfylt (§ 13-2). Den plikten er ikke oppfylt én gang for alle. Ser du nye tegn på alvorlig omsorgssvikt, skal du melde på nytt.
Når du kan gå til statsforvalteren
Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter barnevernsloven (§ 17-3). Det gjelder blant annet fristen på en uke for å gå gjennom meldinger og kravet om at saksbehandlingen er forsvarlig (§ 1-7).
Du kan skrive til statsforvalteren i fylket der barnet bor og fortelle hvorfor du tror kommunen ikke har fulgt opp. Statsforvalteren vurderer selv om henvendelsen gir grunn til å se nærmere på saken. Du har ikke krav på at det blir åpnet en tilsynssak, og statsforvalteren har også taushetsplikt. Du får derfor normalt ikke vite hva som skjer med familien.
En klage på et vedtak er noe annet. Den kan bare de som er parter i saken, sende. Hvordan foreldre klager, står i klage på barnevernet til statsforvalteren.
Helene melder to ganger
Helene bor vegg i vegg med en familie med to små barn. En kveld i januar hører hun en voksen skrike og et barn gråte i over en time. Hun sender en melding til barnevernstjenesten i kommunen. Etter to uker får hun et brev som bekrefter at meldingen er mottatt. Mer står det ikke.
I mars skjer det igjen, tre kvelder på én uke. Helene noterer datoene og hva hun hørte, og sender en ny melding der hun viser til den første. Hun skriver også et kort brev til statsforvalteren om at hun har meldt to ganger uten å se at noe skjer.
Statsforvalteren svarer at henvendelsen er mottatt og vil bli vurdert, men at den ikke kan gi opplysninger om familien. Helene får aldri vite hva barnevernet gjorde. Hun har likevel gjort det loven legger opp til: gitt barnevernet opplysningene og varslet tilsynsmyndigheten.
Når det haster: ring politiet
Hører eller ser du at et barn blir slått, eller tror du barnet er i fare akkurat nå, skal du ikke vente på barnevernet. Ring politiet på 112. Politiet kan rykke ut med en gang og varsler selv barnevernet.
Utenom kontortid kan du også kontakte barnevernsvakten der den finnes, eller Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Du kan lese mer om å melde uten navn i anonym bekymringsmelding.
Kort oppsummert
- Som privat melder får du bekreftelse innen tre uker, men normalt ikke mer, fordi barnevernet har taushetsplikt.
- Barnevernet gjør ingenting med meldingen, tror du? Send en ny melding med konkrete og nye opplysninger.
- Statsforvalteren fører tilsyn med kommunens barnevern og kan ta imot henvendelser, men kan ikke fortelle deg om familien.
- Er barnet i fare her og nå, ring politiet på 112.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.