Gjengjeldelse etter klage på diskriminering: slik er du vernet

Hvem som er vernet mot gjengjeldelse

§ 14 har tre ledd. Første ledd verner den som har klaget over brudd på loven, og den som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Du trenger altså ikke ha sendt en formell klage. Det holder at du har sagt fra, for eksempel til sjefen, utleieren eller styret, at du mener du er diskriminert og at du vurderer å gå videre.

Andre ledd verner vitner i en klagesak og personer som bistår i en klagesak. Det kan være en kollega som forklarer seg, en tillitsvalgt som hjelper til, eller en venn som setter opp klagen.

Tredje ledd verner en tredje gruppe. Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har latt være å gjøre det de har blitt instruert til i strid med § 15, altså en instruks om å diskriminere, trakassere eller gjengjelde. En ansatt som nekter å følge en ulovlig beskjed, er vernet.

Vernet gjelder på alle samfunnsområder (§ 2). Det er likt for arbeidsgiver, utleier, butikk, skole, forening og offentlig myndighet.

Hva som regnes som gjengjeldelse

§ 14 gir ikke en liste over handlinger. Forbudet rammer en reaksjon som er en følge av klagen, uansett form. Det kan være en oppsigelse, en omplassering, en utestenging, en høyere leie eller en dårligere tjeneste.

I arbeidsmiljøloven er det en liknende regel for varsling. Der er gjengjeldelse definert som enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på varslingen (arbeidsmiljøloven § 2 A-4). Eksemplene i den bestemmelsen, som trusler, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, degradering, suspensjon, oppsigelse og sosial ekskludering, gir en god pekepinn om hva som kan være gjengjeldelse også etter diskrimineringsloven.

Handlingen må ha sammenheng med klagen. Er årsaken noe annet, er det ikke gjengjeldelse. En oppsigelse som skyldes nedbemanning som ble besluttet før klagen, er noe annet enn en oppsigelse to uker etter klagen uten annen grunn.

Unntaket: grovt uaktsom opptreden

Vernet gjelder ikke hvis den som klager, har opptrådt grovt uaktsomt. Loven forklarer ikke hva det betyr i dette tilfellet. I rettsspråket er grov uaktsomhet en sterkt klanderverdig opptreden, i en annen kategori enn en vanlig feilvurdering.

Det er ikke et krav at klagen får medhold. Du er vernet også om nemnda eller retten kommer til at det likevel ikke var diskriminering. Det vanlige tilfellet der unntaket ville kunne komme på tale, er at noen fremsetter påstander de må forstå er uriktige. Er du i tvil om du kan klage, er det ikke grunn til å la være, så lenge du mener at det du forteller, er riktig.

På jobb, i bolig og i foreningen

Arbeidsliv er det området der flest saker oppstår. Her gjelder både diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven § 13-1 viser til diskrimineringsloven ved diskriminering på grunn av blant annet kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse. Alder, politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon ligger i arbeidsmiljøloven kapittel 13. Gjengjeldelse mot den som varsler om kritikkverdige forhold, har egne regler i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.

I bolig gjelder husleieloven § 1-8, som forbyr at det tas hensyn til blant annet kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse. Gjengjeldelse mot en leier som har klaget, rammes av § 14. I foreninger kan et medlem som klager, ikke ekskluderes som reaksjon på klagen.

Forbudet mot gjengjeldelse gjelder også overfor offentlige myndigheter og skoler. Det som varierer fra område til område, er hvilke tilleggsregler som finnes.

Bevis og bevisbyrde

Bevisbyrderegelen i § 37 gjelder ved påståtte brudd på kapittel 2 i diskrimineringsloven, og § 14 ligger der. Når det finnes omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, anses diskriminering å ha skjedd, med mindre den ansvarlige sannsynliggjør at det ikke har det.

Det hjelper å kunne vise sammenfall i tid. Skriv ned dato for klagen og dato for reaksjonen. Ta vare på e-poster, meldinger og endringer i planer, avtaler eller brev. Vitner kan fortelle hva som ble sagt.

Slik forbereder du deg før du klager

Det første er å sikre bevis mens du ennå har tilgang til dem. Lagre e-poster, meldinger, skiftplaner, brev og vedtak, og ta kopi av det som kan bli borte hvis arbeidsforholdet eller leieforholdet tar slutt. Skriv ned samtaler med dato, klokkeslett og hvem som var til stede.

Det andre er å sette klagen i tid. Skriv ned når du sa fra, og når reaksjonen kom. Er tidsrommet kort, og reaksjonen rammer bare deg, er det en omstendighet som teller.

Det tredje er å spørre hva som er grunnen til reaksjonen, helst skriftlig. Et svar som «det er behov i butikken» sier lite. Et svar som viser til beslutninger fra før klagen, kan skille en lovlig endring fra gjengjeldelse.

Hvor du klager og hva du kan få

Diskrimineringsnemnda behandler gjengjeldelsessaker etter diskrimineringsloven. Det koster ikke noe å klage. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Du kan få veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, og du kan bruke en organisasjon som arbeider mot diskriminering som fullmektig.

Nemnda behandler også saker om gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4, men ikke saker om oppsigelse eller avskjed (diskrimineringsombudsloven § 1). Gjelder saken oppsigelse eller avskjed etter varsling, er det altså ikke nemnda som tar den. Hva som passer, avhenger av saken. Sammenhengen mellom nemnda og domstolen er forklart i egen artikkel.

Nemnda kan pålegge stansing og retting. Den kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold, og enstemmig om erstatning ved brudd på reglene. Utenfor arbeidslivet kan oppreisning bare kreves i domstolene. I arbeidsforhold er arbeidsgiver ansvarlig uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides. Utenfor arbeidsforhold gjelder ansvaret hvis den ansvarlige kan bebreides (§ 38).

Mens nemnda behandler saken, kan ikke partene bringe den inn for tingretten (diskrimineringsombudsloven § 17).

I tillegg kan den som i fellesskap med minst to andre grovt gjengjelder på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år (§ 39). Det gjelder alvorlige tilfeller, og påtalemyndigheten må vurdere om sivile reaksjoner er nok.

Kort oppsummert

• Gjengjeldelse etter klage på diskriminering er forbudt etter § 14, med unntak for grovt uaktsom opptreden.
• Vernet gjelder deg som har klaget eller sagt at du kan klage, vitner, de som bistår og de som har nektet å følge en ulovlig instruks.
• Forbudet gjelder på alle samfunnsområder, ikke bare i arbeidslivet.
• Bevisbyrden er delt, så du må vise omstendigheter som tyder på gjengjeldelse.
• Klage til nemnda er gratis, men oppreisning utenfor arbeidslivet må kreves i domstolen.